| Summary: | Bergan, M.A. & Aanes, K. J. 2022. Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021. NINA Rapport 2082. Norsk institutt for naturforskning. I 2021 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Aa-Vann gjennomført ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging av Straumelva med tilløpsbekker, Rana kommune. Samlet sett viser resultatene fra den biologiske overvåkingen at resipientsituasjonen i hovedelva Straumelva er god. Det registreres likevel en del plast fra rundballer i og langs elvebredden i øvre del av elva, noe som viser at landbruket har noe påvirkning i perioder. Samtidig avdekker problemkartleggingen andre problemstillinger, fortrinnsvis knyttet til vandringsmuligheter for sjøvandrende laksefisk, som har betydning for elva og videre forvaltning. Undersøkelser av Straumelvas bunndyrsamfunn gir elva «Svært god» økologisk tilstand på til sammen tre stasjoner, lokalisert i øvre og nedre del av elva, samt i nedre del av sidebekken Kvitnesbekken. Bunndyrfaunaen viser få eller ingen tegn til eutrofieringsresponser, og det ble heller ikke registrert noen uvanlig nedslamming og/eller økt begroing i elva under feltarbeidet høsten 2021. Bunndyrfaunaens sammensetning indikerer liten eller ingen vannkjemisk påvirkning, selv om det er tegn til noen grad av næringsaltanrikning. Bunndyrgruppen fjærmygg er tallrik, og øker noe i dominansforhold nedover i elva. Det er likevel ingen markant oppblomstring eller forskyvninger mot forurensningstolerante bunndyrformer i noen av bunndyrprøvene. Rent-vannskrevende døgn-, stein- og vårfluer er tallrike i bunndyrsamfunnet på alle undersøkte stasjoner. Bunndyrundersøkelsene viser samtidig at næringstilbudet for ungfisk er god i hele elva og i den største sidebekken Kvitnesbekken. Resultatene fra ungfisktellingene avdekker at elva har fått reetablert en livskraftig bestand av sjøørret siden rotenonbehandlingen i 2004, og sammenlignet med forrige undersøkelse i 2009. Laks ble ikke registrert, men elva har en relativt tallrik bestand av ungfisk ørret i alle forventede årsklasser. Dette gjelder opp til en foss, omlag 1,6 kilometer fra utløpet i sjøen. Ungfiskdataene viser at sjøørreten har store vanskeligheter med å passere denne fossen, og det er ingen årsyngel ørret ovenfor fossen, inklusive Kvitnesbekken. En sterk årsklasse det som trolig er ett- eller toåringer ovenfor fossen indikerer at sjøørret klarte å passere i 2018/19. Fossen er ikke tidligere nevnt i omtaler eller undersøkelser av Straumelva, men kan ha stor betydning for årlig lengde av anadrom strekning og dermed det årlige produksjonspotensialet for sjøørret i vassdraget. Naturlig anadrom strekning i Slettenelva er det derfor vanskelig å definere, men i lakseregistreret er den oppgitt til 2,3 kilometer. Dette er uansett ikke korrekt. Dersom den omtalte fossen anvendes som grense for anadrom strekning, er dette om lag 1,6 kilometer. I år da fisken klarer å passere denne fossen, kan samlet potensiell anadrom strekning utgjøre anslagsvis 4,1 kilometer, inkludert Kvitnesbekken. Det er viktig i en bestands- og forvaltningskontekst at man har god kunnskap om lengden på anadrom strekning for laks og sjøørret. For Straumelva anbefales det at kunnskapsgrunnlaget for laksefisk i elva økes, med oppfølgende ungfisktellinger og et utvidet antall prøvestasjoner, som også omfatter den øvre strekningen av vassdraget som ikke ble undersøkt i 2021.
|
|---|