| Summary: | Jensen T.C., Bodin C.L., Bongard T., Bækkelie K.A.E., Hesthagen T., Hindar A., Lungrin E., Saksgård R., Schneider S., Skancke L.B., Skjelbred B., Velle G. 2021. Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdraget - Resultater 2020. NINA Rapport 2009. Norsk institutt for naturforskning. Målet med prosjektet ”Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene” er å følge de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere, og om mulig forstå de naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og NORCE LFI. Rapporten er en kort gjennomgang av arbeidet som ble utført i 2020. En mer grundig gjennomgang av resultatene har vært gjort med års mellomrom, første gang i 2004 og sist i 2010. I Atnavassdraget var det i 2020 undersøkelser av begroingsalger og bunndyr i Atnaelva. Antallet arter av begroingsalger og bunndyr (EPT-taksa) økte nedover i vassdraget, noe som er vanlig i vassdrag uten menneskelig påvirkning. I tråd med dette indikerte artssammensetningen av begroingsalger lave konsentrasjoner av næringssalter og ingen eller liten grad av forsuring. I Atnsjøen ble det gjort fysiske/kjemiske målinger og undersøkelser av plante- og dyreplankton samt fisk. Atnsjøen var karakteri-sert ved forholdsvis lave vanntemperaturer og en svakt utviklet termoklin. Høy oksygenmetning på dypet indikerte lav produktivitet/nedbrytning selv mot slutten av sommerperioden og underbygger Atnsjøens oligotrofe karakter. Høyest planteplanktonbiomasse ble observert i juli med en sekundær topp i oktober. Planteplanktonet var dominert av svelgflagellater og gullalger og plan-teplanktonundersøkelsen indikerer at innsjøen har god økologisk tilstand og er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Dyreplankton hadde to topper i tetthet, en mindre i juni og den høyeste i september. Dyreplanktonartsammensetningen er typisk for næringsfattige innsjøer. Røye og aure utgjorde størstedelen av fangsten fra garnfisket i Atnsjøen, og steinsmett og ørekyte bare en lav andel av fangsten. I Vikedalsvassdraget ble det gjort målinger av vannkjemi i utløpsbekkene fra Fjellgardsvatn og Røyravatnet, samt undersøkelser av begroingsalger og bunndyr i Vikedalselva. Vannkjemien i 2020 viser at vannkvaliteten var relativt god uten tegn på forsuringsepisoder. Dette bekreftes bare delvis av begroingsalgeundersøkelsene, som fortsatt viser noe forsuringspåvirkning. Bunndyrundersøkelsene i Vikedalselva indikerte noe forsuringspåvikning på våren, men ikke på høsten. Årets resultater fra bunndyrundersøkelsene er i tråd med de foregående år, som viser at økologisk tilstand i vassdraget har stabilisert seg på bedre nivå etter tidligere å være kraftig påvirket av forsuring.
|
|---|