Habitatmodell for lirype i Finnmark

Pedersen, Å.Ø., Jepsen, J.U., Biuw, M. & Johansen, B. 2012. Habitatmodell for lirype i Finnmark – NINA Rapport 845, 36 s. I 2010 tok Finnmarkseiendommen (FeFo) initiativ til å utvikle en regional prediktiv habitatmodell for lirype i Finnmark basert på takseringsdata fra 11 kommuner (2000–2011)....

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Pedersen, Åshild Ø., Jepsen, Jane Uhd, Biuw, Martin, Johansen, Bernt
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning 2012
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2643020
Description
Summary:Pedersen, Å.Ø., Jepsen, J.U., Biuw, M. & Johansen, B. 2012. Habitatmodell for lirype i Finnmark – NINA Rapport 845, 36 s. I 2010 tok Finnmarkseiendommen (FeFo) initiativ til å utvikle en regional prediktiv habitatmodell for lirype i Finnmark basert på takseringsdata fra 11 kommuner (2000–2011). Målet med prosjektet var å utvikle en habitatmodell som beskriver sammenhengen mellom forekomsten av voksen lirype og vegetasjon og terrenginformasjon fra digitale kart. Vi utviklet i alt 10 kandidatmodellsett basert på et datasett bestående av oppflukter av voksen lirype og tilfeldig utlagte kontrollpunkter. Forklaringsvariablene relatert til vegetasjon og terreng ble utledet på 4 forskjellige romlige skalaer. Den beste habitatmodellen bestod av 6 statistisk signifikante variabler knyttet til habitattyper og terrengheterogenitet på stor romlig skala (425 m). Habitattypene blåbærskog, fjellbjørkeskog, myr og åpne områder over tregrensen påvirket habitatkvaliteten positivt, mens snøleiesamfunn og terrengheterogenitet påvirket habitatkvaliteten negativt. I alt 59% av arealet i FeFos 131 jaktfelter ble klassifisert som egnet habitat for lirype. Av dette ble rundt 17% klassifisert som godt habitat. Store områder med god habitatkvalitet finnes særlig i indre, sørlige kontinentale deler av Finnmark, på østsiden av Porsangerhalvøya og i sørlige deler av Varangerhalvøya. Disse gode habitatene er knyttet til fjellbjørkeskog og åpne arealer nær og over tregrensen. En intern evaluering med kryssvalidering av habitatmodellen viste at modellen har en god evne til å klassifisere henholdsvis oppflukter av lirype og kontrollpunkter korrekt (AUC=0.77, prediktiv nøyaktighet=0.7). Habitatkartet bør anvendes som et supplement for å justere uttak av lirype og fordeling av jegere i tid og rom på jaktfeltsnivå. Vi anbefaler at det gjennomføres en feltvalidering der modellens prediksjoner evalueres opp mot uavhengige data. I tillegg anbefaler vi at habitatkartet danner grunnlag for en evaluering av det romlige designet av rypetakseringene med tanke på en mer hensiktsmessig fordeling av takseringslinjene, slik at det på sikt blir mulig å beregne tetthet av lirype i forhold til habitatkvalitet innenfor FeFos forvaltningsregioner.