| Summary: | Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Erikstad, L., Evju, M., Fjellberg, A., Gjershaug, J.O. & Often, A. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for sanddynemark. NINA Rapport 809. 55 s. Denne handlingsplanen omfatter sanddynemark langs kysten (kystsanddyner) og er utarbeidet med særlig vekt på å bevare rødlistearter og spesielle artssamfunn av planter, dyr og sopp, men også med fokus på bevaring av sjeldne naturtyper og landskapstyper. Siktemålet for handlingsplanen er å bevare kystsanddynene som intakte økosystem slik at naturlige prosesser får virke og artsmangfoldet opprettholdes. I forståelse for sanddynenes dynamikk er det også et mål å restaurere gjenvokste sanddyner og gjenskape tidlige suksesjonsfaser med særegent artsmangfold. I Norge finnes de største sammenhengende kystsanddynene i området Lista-Jæren. Men også i Ytre Oslofjord, på Vestlandet og i Nord-Norge finnes en rekke spredte forekomster. Det finnes ingen nyere gode beregninger på areal av kystsanddyner i Norge, men totalarealet er trolig mellom 50 og 200 km2. Vi vet ganske mye om hvilke arter som lever i kystsanddyner i Norge både når det gjelder planter, sopp og dyr. I 2010-utgaven av norsk rødliste for arter er det registrert 317 arter knyttet til sanddyner. De taksonomiske gruppene domineres av biller, sommerfugler, veps, nebbmunner og karplanter. Arealene med intakte sanddynekomplekser har gått sterkt tilbake de siste 100-150 årene. Store områder med flygesand har blitt dyrket opp eller bygget ned. Dette sammen med leplanting og annen beskyttelse mot sandflukt har redusert områdene med flygesand betydelig, særlig i forbindelse med de største sanddynekompleksene. Gjengroing er et tiltakende problem som medfører at særlig åpne sandflater og tidlige suksesjonsfaser har blitt sjeldne. En rekke andre faktorer påvirker også tilstanden til sanddynene slik som markslitasje, beiting, fremmede arter, forurensning og klimaendringer. Tiltaksdelen i handlingsplanen er utarbeidet med bakgrunn i en samlet vurdering av ulike aspekter knyttet til påvirkninger kombinert med kunnskap om artenes krav til livsmiljø. Det anbefales at sanddynemark velges ut som utvalgt naturtype i henhold til naturmangfoldloven Av aktuelle tiltak foreslås bl.a. restaurering av sandområder for å hindre gjengroing og gjenskape naturtilstander med tanke på bevaring av biologisk mangfold. Fjerning av fremmede planter og leplantninger, målrettet beiting, brenning og reduksjon av slitasje fra ferdsel vil også være viktige tiltak i enkelte områder. Det legges også opp til videre kartlegging, overvåking både for å følge utvikling av arealer og artsmangfold. Informasjonsarbeid bør starte i løpet av første år. publishedVersion
|
|---|