| Summary: | Gjershaug, J. O. 2012. Vurdering av risiko for biologiske mangfold ved innførsel og utsetting av gjess, ender, kalkun, tamdue og struts. – NINA Rapport 787. 81 s. Det er her gjennomført en miljørisikovurdering av innførsel og hold av domestiserte former (kultivformer) av gjess og ender, samt tamduer, kalkun, struts, emu og nandu. Tilsvarende vurdering er gjort for «villtyper» av andefugler som holdes eller som potensielt kan bli holdt som hobbydyr (svaner, prydgjess og prydender). Det er brukt samme metodikk som for den økologiske risikovurderingen av fremmede arter i Norge som er gjennomført i regi av Artsdatabanken. Etter denne klassifiseringsmetoden vurderes artene langs to akser som beskrives av invasjonspotensiale (spredningsevnen) på x-aksen og graden av økologisk effekt på y-aksen. I praksis har vi brukt kriteriet forventet levetid for bestanden i Norge for invasjonspotensialet. For økologisk effekt har risiko for overføring av genetisk materiale (introgresjon) blitt brukt. Domestiserte gjess og ender ble vurdert å ha lav risiko, mens tamduer, kalkun, struts, emu og nandu ble vurdert å ha ingen kjent risiko. Av 136 vurderte arter av ikke-domestiserte («ville») andefugler, ble 41 (30 %) vurdert å ha ing-en kjent risiko, 70 (51 %) å ha lav risiko, 23 (17 %) å ha potensiell høg risiko («østsædgås, tundragås, stripegås, snøgås, keisergås, eskimogås, polargås, rødhalsgås, kanvasand, kopperhodeand, australdykkand, alaotraand, amurand, hvitøyeand, maoriand, ringand, purpurho-deand, hjelmfiskand, stivhaleand, «andesstivhaleand», trommeand, kafferand og blånebband), 1 (1 %)å ha høg risiko (niland) og 1 ( 1 %) å ha svært høg risiko (kanadagås). Artene som ble vurdert til de to første kategoriene ble plassert på den foreslåtte positivlista. Med positivlista menes en generell tillatelse til å innføre og holde disse artene i fangenskap. På grunn av den potensielle faren for genforurensning fra rømte fangenskapsfugler til ville stedegne arter av andefugler, bør hold av tamfugler bare skje i inngjerdet område. Vingestekking i form av klipping av vingefjær for å redusere flygeevnen bør bli påbudt på flygedyktige andefugler. Det er kjent fra andre land at fremmede fuglearter kan påvirke stedegne arter ved å spre syk-dommer. Det finnes ingen samlet oversikt over registrerte sykdomstilfeller hos importert fremmede fuglearter til Norge, eller tilfeller av sykdommer hos stedegne fuglearter i Norge som kan relateres til smitte fra importerte fremmede fuglearter. Det bør vurderes om det er behov for en mer omfattende utredning om dette sakskomplekset, noe som krever en veterinærmedisinsk kompetanse. Import av levende fugler til Norge er regulert gjennom en forskrift, for å hindre spredning av fuglesykdommer. Det anbefales at positivlista blir revidert innen 10 år for å se om klimaendringer og andre for-hold gjør det nødvendig med justeringer.
|
|---|