Tilstandsvurdering for forekomst av oter (Lutra lutra) som indikatorart i Naturindeks og anbefaling til overvåkingsmetodikk.

Van Dijk, J. & May, R. 2012. Tilstandsvurdering for forekomst av oter (Lutra lutra) som indikatorart i Naturindeks og anbefaling til overvåkingsmetodikk. - NINA Rapport 749. 33 pp. I Naturindeks for Norge er oter (Lutra lutra) inkludert som en indikatorart både for kystvann og ferskvann. Tilstan...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: van Dijk, Jiska Joanneke, May, Roelof Frans
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning 2012
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2642795
Description
Summary:Van Dijk, J. & May, R. 2012. Tilstandsvurdering for forekomst av oter (Lutra lutra) som indikatorart i Naturindeks og anbefaling til overvåkingsmetodikk. - NINA Rapport 749. 33 pp. I Naturindeks for Norge er oter (Lutra lutra) inkludert som en indikatorart både for kystvann og ferskvann. Tilstandsverdiene for oter i naturindeks 2010 er delvis basert på ekspertvurderinger knyttet til kunnskap bygd opp over tid, samt på bekreftet forekomst av registrert oterfallvilt. På grunn av varierende interesse for innmelding og innsending av døde otre, gir ikke oterfallviltregisteret et tilstrekkelig bilde av oterens utbredelse og eventuelle bestandsendringer. Ved å bruke regresjonsmodeller som inkluderer relevante forklarende variabler, er det mulig og predikere sannsynligheten for forekomst av oter i ulike områder. Denne kunnskapen er videre benyttet til å identifisere områder som bør prioriteres for å bedre kartlegge oterens utbredelse og dens bestandsendringer i framtiden. I dette prosjektet har vi modellert forekomst av oter, samt en bestandstetthetsindeks (antall forventede registrerte døde otre per kvadratkilometer) ved hjelp av Poissonregresjon basert på oterfallviltregisteret ved NINA. Ved å ta i bruk slike modeller, kan tilstandsverdiene til oter forbedres når Naturindeksen skal oppdateres. I oterfallviltregisteret dominerer registreringer gjort i kystkommunene. Av de tre inkluderte habitattypene i modellene – kyst, elv og innsjø – og ved korrigering for avstand til kystlinjen, forklarer kysthabitat fremdeles den største delen av oterforekomstene, noe som viser betydningen av kysten for oter i Norge. Den beregnede bestandstetthetsindeksen (antall forventede registrerte døde otre per kvadratkilometer) er høyest ved kysten og avtar innover landet. De modellerte endringene i bestandstetthetsindeksen viser at antallet registrerte otre har gått ned i Norge fra 2000 og fram til 2010. Den desidert raskeste bestandsnedgangen fant sted i perioden fra 2006 til 2010. Modellene viser videre at fravær av oter stort sett kan fastsettes med stor sikkerhet (dvs. spesielt i fjelltraktene). Usikkerheten i estimatene er høyere der oter er forventet å være tilstede (dvs. langs kysten og i Østerdalen). Registreringene av oter i både Hjorteviltregisteret og Artsobservasjoner er imidlertid også sterkt klynget rundt storbyene langs kysten (dvs. Bergen, Ålesund, Molde/ Kristiansund, Trondheim/Stjørdal, Mosjøen/Mo-i-Rana, Bodø, Harstad/Tromsø). Oter, oterfallvilt, oterhabitat, GIS, modellering, oterforekomst, LUCAS-ruter, overvåking, Otter, otter presence, otter habitat, GIS, modellering, LUCASraster, monitoring