Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2010

Ugedal, O., Næsje, T.F., Saksgård, L., Thorstad, E.B., Jensen, J.L.A., Chittenden, C.M., Cowley, P.D. & Rikardsen, A. 2011. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2010. – NINA Rapport 728. 59 s. Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok i 1978 å utbygge...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Ugedal, Ola, Næsje, Tor, Saksgård, Laila M., Thorstad, Eva Bonsak, Jensen, Jenny, Chittenden, Cedar, Cowley, Paul D., Rikardsen, Audun H.
Format: Report
Language:unknown
Published: Norsk Institutt for Naturforskning 2011
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2642743
Description
Summary:Ugedal, O., Næsje, T.F., Saksgård, L., Thorstad, E.B., Jensen, J.L.A., Chittenden, C.M., Cowley, P.D. & Rikardsen, A. 2011. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2010. – NINA Rapport 728. 59 s. Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok i 1978 å utbygge og regulere elva for kraftproduksjon. Byggingen av kraftverksdammen ble igangsatt i 1983, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Omfattende fiskebiologiske undersøkelser er gjennomført i vassdraget siden 1981. Formålet har vært å dokumentere eventuelle endringer i laksebestanden, finne årsakene til de eventuelle endringene og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene har også hatt som formål å danne et faglig grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk, som ble fastlagt 5. februar 2010. Undersøkelsene i 2010 var en videreføring av tidligere års undersøkelser. Feltarbeid og datainnsamling var i hovedsak uforandret fra foregående år, og besto av følgende deler: 1) undersøkelser av bestanden av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon, 3) registrering av fangster, fangstinnsats og skjellanalyser av voksen laks, 4) telling av gytegroper og gytelaks, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt om våren. I 2010 ble det som i 2009, i tillegg gjennomført en undersøkelse for å estimere totalt antall gytelaks i Sautso. Innsamling av laksunger ble foretatt på ti stasjoner spredt langs hele elva. Tettheten av presmolt ble undersøkt på to større områder i Sautso på senvinteren. I forbindelse med det ordinære sportsfisket ble spørreskjema sendt ut til alle fiskerne som fikk tildelt fiskekort for å beregne fangst per innsats. Det ble også samlet inn og analysert skjellprøver av fisk fanget i sportsfisket. I tillegg ble fangstene av laks undersøkt ved hjelp av fangstoppgaver innrapportert til Alta Laksefiskeri Interessentskap. Antallet gytegroper ble undersøkt i hele elva ved tellinger fra helikopter. Videre ble antall gytelaks i Sautso registrert og estimert ved en kombinasjon av visuell observasjon (drivtelling ved hjelp av snorkling) og merking av fisk. Tetthet og aldersfordeling av laksunger I 2010 ble korrigert ungfisktetthet (dvs. korrigert for ulike vannføringsforhold under el-fisket) på de to hovedstasjonene i Sautso, Tørmenen og Svartfossen, beregnet til henholdsvis 85 og 25 laksunger per 100 m2 (årsyngel ikke inkludert). Dette var lavere tettheter enn i 2009 for begge stasjonene. For de andre hovedstasjonene i elva (Gabo, Mikkeli, Gargia, Sorrisniva) var korrigert ungfisktetthet også lavere i 2010 enn i 2009 med unntak av stasjonen i Sorrisniva. NØKKELORD : kraftregulering, Altaelva, Finnmark, laks, laksefangster, ungfisktetthet, vinterdødelighet, livshistorie, gyting publishedVersion