Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010
Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T. & Stien, A. 2011. Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 - NINA Rapport 680. 37 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunn...
Main Authors: | , , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Norsk institutt for naturforskning
2011
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2642661 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2642661 |
---|---|
record_format |
openpolar |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
description |
Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T. & Stien, A. 2011. Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 - NINA Rapport 680. 37 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen betydelig forbedret. Kongeørna er studert over ti feltsesonger (2001-2010) i de indre områdene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. Fra 2005 er også de ytre delene av Vest-Finnmark inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland, og Sørøya. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-10) territorielle par i 77 % av de undersøkte territoriene. Blant disse okkuperte territoriene resulterte 71 % i hekkeforsøk, hvorav 61 % ble suksessfulle. Det var to unger i 26 % av de suksessfulle reirene og en unge i de andre 74 %. Til sammen gir dette en gjennomsnittlig reproduktiv suksess på 0.41 unger pr territorium. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder og i de ytre kyststrøk. Kalvingsområdene for reinen finner vi i hovedsak i dal- og fjordområdet og i det ytre kystområdet, mens hekkesuksessen til kongeørna synes å være lavest i dal- og fjordområdet. Den største forskjellen i hekkesuksess finner vi mellom territoriene og bare i mindre grad mellom år på tvers av territoriene, noe som tyder på store kvalitetsforskjeller mellom territoriene og parene. Frem til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas reproduksjonssuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009, da reproduksjonssuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Reproduksjonssuksessen bedret seg i 2010 igjen, men var fortsatt relativt lav. Antall næringsprøver som er samlet inn i de ytre kystområdene er begrenset, men de foreløpige resultatene viser at kongeørna har en variert diett, hvor hare og rype er de viktigste byttedyrene. Andelen rein er omtrent som i andre studier i Fennoskandia. Det er imidlertid stor variasjon i næringen fra de fire ulike øyene, noe som nok gjenspeiler hva som er tilgjengelige av byttedyr. Unge kongeørner drar i regelen vekk fra Finnmark om vinteren, men returnerer påfølgende vår. Trekket går både vestover (Lofoten og Vesterålen) og østover (Russland), men de fleste drar sørover til Finland og Sverige. NØKKELORD : Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik, kongeørn, reinsdyr, rovviltskader, hekkesuksess, næring, trekk, Norway, Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik golden eagle, reindeer, predator damage, breeding success, food choice, migration |
format |
Report |
author |
Jacobsen, Karl-Otto Johnsen, Trond Vidar Nygård, Torgeir Stien, Audun |
spellingShingle |
Jacobsen, Karl-Otto Johnsen, Trond Vidar Nygård, Torgeir Stien, Audun Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 |
author_facet |
Jacobsen, Karl-Otto Johnsen, Trond Vidar Nygård, Torgeir Stien, Audun |
author_sort |
Jacobsen, Karl-Otto |
title |
Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 |
title_short |
Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 |
title_full |
Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 |
title_fullStr |
Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 |
title_full_unstemmed |
Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 |
title_sort |
kongeørn i finnmark. prosjektrapport 2010 |
publisher |
Norsk institutt for naturforskning |
publishDate |
2011 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2642661 |
long_lat |
ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538) ENVELOPE(14.939,14.939,68.754,68.754) ENVELOPE(-60.883,-60.883,-66.033,-66.033) ENVELOPE(23.048,23.048,69.003,69.003) ENVELOPE(25.519,25.519,69.472,69.472) ENVELOPE(24.956,24.956,70.052,70.052) ENVELOPE(23.275,23.275,70.430,70.430) ENVELOPE(7.942,7.942,63.352,63.352) ENVELOPE(22.161,22.161,70.486,70.486) ENVELOPE(12.536,12.536,65.440,65.440) ENVELOPE(16.415,16.415,76.536,76.536) |
geographic |
Alta Lofoten Norway Russland Synes Vesterålen Verdier Kautokeino Karasjok Porsanger Seiland Sørøya Hasvik Stien Stjernøya |
geographic_facet |
Alta Lofoten Norway Russland Synes Vesterålen Verdier Kautokeino Karasjok Porsanger Seiland Sørøya Hasvik Stien Stjernøya |
genre |
Alta Finnmark Hammerfest Hasvik Karasjok Kautokeino Lofoten Porsanger Reinsdyr Stjernøya Sørøya Tana Vesterålen Finnmark golden eagle kongeørn |
genre_facet |
Alta Finnmark Hammerfest Hasvik Karasjok Kautokeino Lofoten Porsanger Reinsdyr Stjernøya Sørøya Tana Vesterålen Finnmark golden eagle kongeørn |
op_source |
37 |
op_relation |
NINA rapport NINA rapport;680 Andre: Direktoratet for naturforvaltning Andre: Fylkesmannen i Finnmark urn:isbn:978-82-426-2264-8 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2642661 cristin:1465901 |
op_rights |
© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse |
_version_ |
1766354976545701888 |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2642661 2023-05-15T13:20:40+02:00 Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 Jacobsen, Karl-Otto Johnsen, Trond Vidar Nygård, Torgeir Stien, Audun 2011 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2642661 nob nob Norsk institutt for naturforskning NINA rapport NINA rapport;680 Andre: Direktoratet for naturforvaltning Andre: Fylkesmannen i Finnmark urn:isbn:978-82-426-2264-8 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2642661 cristin:1465901 © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse 37 Research report 2011 ftninstnf 2021-12-23T07:17:19Z Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T. & Stien, A. 2011. Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 - NINA Rapport 680. 37 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen betydelig forbedret. Kongeørna er studert over ti feltsesonger (2001-2010) i de indre områdene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. Fra 2005 er også de ytre delene av Vest-Finnmark inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland, og Sørøya. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-10) territorielle par i 77 % av de undersøkte territoriene. Blant disse okkuperte territoriene resulterte 71 % i hekkeforsøk, hvorav 61 % ble suksessfulle. Det var to unger i 26 % av de suksessfulle reirene og en unge i de andre 74 %. Til sammen gir dette en gjennomsnittlig reproduktiv suksess på 0.41 unger pr territorium. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder og i de ytre kyststrøk. Kalvingsområdene for reinen finner vi i hovedsak i dal- og fjordområdet og i det ytre kystområdet, mens hekkesuksessen til kongeørna synes å være lavest i dal- og fjordområdet. Den største forskjellen i hekkesuksess finner vi mellom territoriene og bare i mindre grad mellom år på tvers av territoriene, noe som tyder på store kvalitetsforskjeller mellom territoriene og parene. Frem til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas reproduksjonssuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009, da reproduksjonssuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Reproduksjonssuksessen bedret seg i 2010 igjen, men var fortsatt relativt lav. Antall næringsprøver som er samlet inn i de ytre kystområdene er begrenset, men de foreløpige resultatene viser at kongeørna har en variert diett, hvor hare og rype er de viktigste byttedyrene. Andelen rein er omtrent som i andre studier i Fennoskandia. Det er imidlertid stor variasjon i næringen fra de fire ulike øyene, noe som nok gjenspeiler hva som er tilgjengelige av byttedyr. Unge kongeørner drar i regelen vekk fra Finnmark om vinteren, men returnerer påfølgende vår. Trekket går både vestover (Lofoten og Vesterålen) og østover (Russland), men de fleste drar sørover til Finland og Sverige. NØKKELORD : Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik, kongeørn, reinsdyr, rovviltskader, hekkesuksess, næring, trekk, Norway, Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik golden eagle, reindeer, predator damage, breeding success, food choice, migration Report Alta Finnmark Hammerfest Hasvik Karasjok Kautokeino Lofoten Porsanger Reinsdyr Stjernøya Sørøya Tana Vesterålen Finnmark golden eagle kongeørn Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Alta Lofoten Norway Russland Synes ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538) Vesterålen ENVELOPE(14.939,14.939,68.754,68.754) Verdier ENVELOPE(-60.883,-60.883,-66.033,-66.033) Kautokeino ENVELOPE(23.048,23.048,69.003,69.003) Karasjok ENVELOPE(25.519,25.519,69.472,69.472) Porsanger ENVELOPE(24.956,24.956,70.052,70.052) Seiland ENVELOPE(23.275,23.275,70.430,70.430) Sørøya ENVELOPE(7.942,7.942,63.352,63.352) Hasvik ENVELOPE(22.161,22.161,70.486,70.486) Stien ENVELOPE(12.536,12.536,65.440,65.440) Stjernøya ENVELOPE(16.415,16.415,76.536,76.536) |