Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010

Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T. & Stien, A. 2011. Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 - NINA Rapport 680. 37 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunn...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Jacobsen, Karl-Otto, Johnsen, Trond Vidar, Nygård, Torgeir, Stien, Audun
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning 2011
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2642661
Description
Summary:Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T. & Stien, A. 2011. Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 - NINA Rapport 680. 37 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen betydelig forbedret. Kongeørna er studert over ti feltsesonger (2001-2010) i de indre områdene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. Fra 2005 er også de ytre delene av Vest-Finnmark inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland, og Sørøya. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-10) territorielle par i 77 % av de undersøkte territoriene. Blant disse okkuperte territoriene resulterte 71 % i hekkeforsøk, hvorav 61 % ble suksessfulle. Det var to unger i 26 % av de suksessfulle reirene og en unge i de andre 74 %. Til sammen gir dette en gjennomsnittlig reproduktiv suksess på 0.41 unger pr territorium. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder og i de ytre kyststrøk. Kalvingsområdene for reinen finner vi i hovedsak i dal- og fjordområdet og i det ytre kystområdet, mens hekkesuksessen til kongeørna synes å være lavest i dal- og fjordområdet. Den største forskjellen i hekkesuksess finner vi mellom territoriene og bare i mindre grad mellom år på tvers av territoriene, noe som tyder på store kvalitetsforskjeller mellom territoriene og parene. Frem til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas reproduksjonssuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009, da reproduksjonssuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Reproduksjonssuksessen bedret seg i 2010 igjen, men var fortsatt relativt lav. Antall næringsprøver som er samlet inn i de ytre kystområdene er begrenset, men de foreløpige resultatene viser at kongeørna har en variert diett, hvor hare og rype er de viktigste byttedyrene. Andelen rein er omtrent som i andre studier i Fennoskandia. Det er imidlertid stor variasjon i næringen fra de fire ulike øyene, noe som nok gjenspeiler hva som er tilgjengelige av byttedyr. Unge kongeørner drar i regelen vekk fra Finnmark om vinteren, men returnerer påfølgende vår. Trekket går både vestover (Lofoten og Vesterålen) og østover (Russland), men de fleste drar sørover til Finland og Sverige. NØKKELORD : Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik, kongeørn, reinsdyr, rovviltskader, hekkesuksess, næring, trekk, Norway, Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik golden eagle, reindeer, predator damage, breeding success, food choice, migration