| Summary: | Walseng, B. & Hesthagen, T. 2010. En historisk dokumentasjon av de ferskvannsbiologiske forholdene i Nordre Boksjø, Enningdalsvassdraget. NINA Rapport 617. 45 s Nordre Boksjø (1,97 km2) danner utspringet til Enningdalsvassdraget, og ligger i Aremark og Halden kommuner i Østfold. Innsjøen er lokalisert 173 moh, dvs over marin grense, og berg-grunnen består av mye grunnfjell. Nordre Boksjø er i betydelig grad myrpåvirket, med en brun-lig vannfarge og siktedyp på bare 2,5 m. Innsjøen var sterkt forsuret allerede tidlig på 1900-tallet. I 1950 ble pH målt til 4,7-4,8, og fra perioden 1979-83 ble det registrert pH på 4,5-4,8. I 1985 ble Nordre Boksjø kalket, og siden har pH med få unntak holdt seg rundt 6,0-6,8. Det har imidlertid vært flere perioder med reforsuring og pH < 5,2, både på slutten av 1980-tallet og etter den nedbørsrike høsten 2000. I august 2010 ble pH i utløpsbekken målt til 6,66, mens den i fire av de fem største tilløpsbekkene varierte mellom 4,48 og 4,70. I en femte tilløpsbekk, som drenerer et kalket vann, var pH 5,18. Uten kalking ville derfor Nordre Boksjø i dag vært sterkt forsuret, med pH < 5,0. En undersøkelse i 1973 viste at krepsdyrfaunaen var tydelig preget av forsuring, med kun forsuringstolerante arter. Etter kalking framstår vannet som relativt artsrikt, og med mange forsuringsfølsomme arter. Daphnia cristata, Limnosida frontosa og Eu-cyclops macrurus er gode eksempler på dette. Krepsdyrsamfunnet er følsomt for reforsuring, men endringer i predasjonstrykk fra fiskesamfunnet er også viktig. Damsnegl (Lymnaea pe-regra), som får problemer ved pH < 6,0, blomstret opp i store tettheter etter kalking. Den ble ikke funnet etter den nedbørsrike høsten 2000, da pH falt til 5,2. Gråsugge (Asellus aquaticus), som tilhører krepsdyrordenen Isopoda, har økt i antall etter kalking. Arten er et viktig nærings-dyr for fisk. De pH-følsomme døgnflueartene Caenis luctuosa og Cloeon dipterum er funnet i strandsonen etter kalking, mens Baetis rhodani er kommet inn i utløpselva. Også endringer i fiskesamfunnet viser at Nordre Boksjø var sterkt forsuret allerede tidlig på 1900-tallet. Opprinnelig hadde Nordre Boksjø sju fiskearter; aure (Salmo trutta), røye (Salvelinus alpinus), abbor (Perca fluviatilis), mort (Rutilus rutilus), ørekyt (Phoxinus phoxinus), vederbuk (Leuciscus idus) og ål (Anguilla anguilla). Et prøvefiske i 1973 påviste en bra bestand av abbor, men bare én aure ble fanget. Prøvefisket i 2010 viste at Nordre Boksjø fortsatt har en tett bestand av abbor, i tillegg til tynne bestander av aure og ørekyt. Dette viser at røye, mort og vederbuk har blitt utryddet pga forsuring. Dette er i samsvar med historiske opplysninger om fiskestatus. Det an-tas at Nordre Boksjø fortsatt har ål. Ved prøvefiske høsten 2010 ble de fleste aurene og all ørekyt tatt i det sørligste bassenget (Skogsfjorden). Både aure og ørekyt kan ha dødd ut under den verste forsuringsperioden, og kan ha blitt gjeninnført av mennesker etter kalking. På basis av en forsuringsindeks for et fiskesamfunn, som går fra 1,0 for ingen skader til 0 for alle bestander tapt, har Nordre Boksjø verdien 0,35. Dette innbærer at ut fra endringer i fiskesamfunnet, blir innsjøen klassifisert til å ha dårlig økologisk tilstand. Nordre Boksjø, Enningdalsvassdraget, forsuring, kalking, krepsdyr, fisk, Lake Nordre Boksjø, Enningdal watershed, acidification, liming, crustaceans, fish
|
|---|