Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011
Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T. & Stien, A. 2012. Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011 - NINA Rapport 818. 39 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunn...
Main Authors: | , , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Norsk institutt for naturforskning
2012
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2641076 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2641076 |
---|---|
record_format |
openpolar |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
description |
Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T. & Stien, A. 2012. Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011 - NINA Rapport 818. 39 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen nå betydelig forbedret. Kongeørna er studert over elleve feltsesonger (2001-2011) i de indre om-rådene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. Fra 2005 er også de ytre delene av Vest-Finnmark inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland og Sørøya. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-11) at det i gjennomsnitt per år var territorielle par i 76 % av de undersøkte territoriene. I disse okkuperte territoriene var det hekkeforsøk i 71 % tilfellene, hvorav 63 % ble suksessfulle. Det var to unger i 29 % av de suksessfulle reirene og en unge i de andre 71 %. I gjennomsnitt gir dette ungeproduksjon i 34 % av territoriene og en reproduktiv suksess på 0,44 unger pr territorium. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder og i de ytre kyststrøk. Kalvingsområdene for rein finner vi i hovedsak i dal- og fjordområdet og i det ytre kystområdet, og hekkesuksessen til kongeørna synes å være lavest i dal- og fjordområdet. Det er stor forskjell i hekkesuksess mellom territoriene, noe som tyder på store kvalitetsforskjeller mellom territoriene og/eller parene. Fram til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas re-produksjonssuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009, da reproduksjonssuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Reproduksjons-suksessen har bedret seg de to siste årene igjen, og var generelt meget god i 2011. Antall næ-ringsprøver som er samlet inn i de ytre kystområdene er fortsatt begrenset, men de foreløpige resultatene viser at kongeørna også her har en variert diett, hvor hare og rype er de viktigste byttedyrene (83 %) . Andelen rein er omtrent som i andre studier i Fennoskandia (7 %). Det er imidlertid stor variasjon i næringen fra de fire ulike øyene, noe som nok gjenspeiler hva som er tilgjengelige av byttedyr. Unge kongeørner drar i regelen vekk fra Finnmark om vinteren, men returnerer påfølgende vår. Trekket går både vestover (Lofoten og Vesterålen) og østover (Russland), men de fleste drar sørover til Finland og Sverige. De ungene som er merket på kysten har imidlertid en tendens til å bli lenger i fylket utover høsten, og noen av disse overvin-trer også. NØKKELORD : Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik, kongeørn, reinsdyr, rovviltskader, hekkesuksess, næring, trekk, Norway, Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik golden eagle, reindeer, predator damage, breeding success, food choice, migration publishedVersion |
format |
Report |
author |
Jacobsen, Karl-Otto Johnsen, Trond Vidar Nygård, Torgeir Stien, Audun |
spellingShingle |
Jacobsen, Karl-Otto Johnsen, Trond Vidar Nygård, Torgeir Stien, Audun Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011 |
author_facet |
Jacobsen, Karl-Otto Johnsen, Trond Vidar Nygård, Torgeir Stien, Audun |
author_sort |
Jacobsen, Karl-Otto |
title |
Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011 |
title_short |
Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011 |
title_full |
Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011 |
title_fullStr |
Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011 |
title_full_unstemmed |
Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011 |
title_sort |
kongeørn i finnmark. prosjektrapport 2011 |
publisher |
Norsk institutt for naturforskning |
publishDate |
2012 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2641076 |
long_lat |
ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538) ENVELOPE(14.939,14.939,68.754,68.754) ENVELOPE(-60.883,-60.883,-66.033,-66.033) ENVELOPE(23.048,23.048,69.003,69.003) ENVELOPE(25.519,25.519,69.472,69.472) ENVELOPE(8.704,8.704,63.054,63.054) ENVELOPE(24.956,24.956,70.052,70.052) ENVELOPE(23.275,23.275,70.430,70.430) ENVELOPE(7.942,7.942,63.352,63.352) ENVELOPE(22.161,22.161,70.486,70.486) ENVELOPE(12.536,12.536,65.440,65.440) ENVELOPE(16.415,16.415,76.536,76.536) |
geographic |
Alta Lofoten Norway Russland Synes Vesterålen Verdier Kautokeino Karasjok Merket Porsanger Seiland Sørøya Hasvik Stien Stjernøya |
geographic_facet |
Alta Lofoten Norway Russland Synes Vesterålen Verdier Kautokeino Karasjok Merket Porsanger Seiland Sørøya Hasvik Stien Stjernøya |
genre |
Alta Finnmark Hammerfest Hasvik Karasjok Kautokeino Lofoten Porsanger Reinsdyr Stjernøya Sørøya Tana Vesterålen Finnmark golden eagle kongeørn |
genre_facet |
Alta Finnmark Hammerfest Hasvik Karasjok Kautokeino Lofoten Porsanger Reinsdyr Stjernøya Sørøya Tana Vesterålen Finnmark golden eagle kongeørn |
op_source |
39 818 |
op_relation |
NINA rapport Andre: Fylkesmannen i Finnmark Andre: Direktoratet for naturforvaltning urn:isbn:978-82-426-2413-0 http://hdl.handle.net/11250/2641076 cristin:1468716 |
_version_ |
1766354998973693952 |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2641076 2023-05-15T13:20:41+02:00 Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011 Jacobsen, Karl-Otto Johnsen, Trond Vidar Nygård, Torgeir Stien, Audun 2012 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2641076 nob nob Norsk institutt for naturforskning NINA rapport Andre: Fylkesmannen i Finnmark Andre: Direktoratet for naturforvaltning urn:isbn:978-82-426-2413-0 http://hdl.handle.net/11250/2641076 cristin:1468716 39 818 Research report 2012 ftninstnf 2021-12-23T07:17:03Z Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T. & Stien, A. 2012. Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011 - NINA Rapport 818. 39 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen nå betydelig forbedret. Kongeørna er studert over elleve feltsesonger (2001-2011) i de indre om-rådene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. Fra 2005 er også de ytre delene av Vest-Finnmark inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland og Sørøya. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-11) at det i gjennomsnitt per år var territorielle par i 76 % av de undersøkte territoriene. I disse okkuperte territoriene var det hekkeforsøk i 71 % tilfellene, hvorav 63 % ble suksessfulle. Det var to unger i 29 % av de suksessfulle reirene og en unge i de andre 71 %. I gjennomsnitt gir dette ungeproduksjon i 34 % av territoriene og en reproduktiv suksess på 0,44 unger pr territorium. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder og i de ytre kyststrøk. Kalvingsområdene for rein finner vi i hovedsak i dal- og fjordområdet og i det ytre kystområdet, og hekkesuksessen til kongeørna synes å være lavest i dal- og fjordområdet. Det er stor forskjell i hekkesuksess mellom territoriene, noe som tyder på store kvalitetsforskjeller mellom territoriene og/eller parene. Fram til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas re-produksjonssuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009, da reproduksjonssuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Reproduksjons-suksessen har bedret seg de to siste årene igjen, og var generelt meget god i 2011. Antall næ-ringsprøver som er samlet inn i de ytre kystområdene er fortsatt begrenset, men de foreløpige resultatene viser at kongeørna også her har en variert diett, hvor hare og rype er de viktigste byttedyrene (83 %) . Andelen rein er omtrent som i andre studier i Fennoskandia (7 %). Det er imidlertid stor variasjon i næringen fra de fire ulike øyene, noe som nok gjenspeiler hva som er tilgjengelige av byttedyr. Unge kongeørner drar i regelen vekk fra Finnmark om vinteren, men returnerer påfølgende vår. Trekket går både vestover (Lofoten og Vesterålen) og østover (Russland), men de fleste drar sørover til Finland og Sverige. De ungene som er merket på kysten har imidlertid en tendens til å bli lenger i fylket utover høsten, og noen av disse overvin-trer også. NØKKELORD : Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik, kongeørn, reinsdyr, rovviltskader, hekkesuksess, næring, trekk, Norway, Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik golden eagle, reindeer, predator damage, breeding success, food choice, migration publishedVersion Report Alta Finnmark Hammerfest Hasvik Karasjok Kautokeino Lofoten Porsanger Reinsdyr Stjernøya Sørøya Tana Vesterålen Finnmark golden eagle kongeørn Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Alta Lofoten Norway Russland Synes ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538) Vesterålen ENVELOPE(14.939,14.939,68.754,68.754) Verdier ENVELOPE(-60.883,-60.883,-66.033,-66.033) Kautokeino ENVELOPE(23.048,23.048,69.003,69.003) Karasjok ENVELOPE(25.519,25.519,69.472,69.472) Merket ENVELOPE(8.704,8.704,63.054,63.054) Porsanger ENVELOPE(24.956,24.956,70.052,70.052) Seiland ENVELOPE(23.275,23.275,70.430,70.430) Sørøya ENVELOPE(7.942,7.942,63.352,63.352) Hasvik ENVELOPE(22.161,22.161,70.486,70.486) Stien ENVELOPE(12.536,12.536,65.440,65.440) Stjernøya ENVELOPE(16.415,16.415,76.536,76.536) |