| Summary: | Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T. & Stien, A. 2012. Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2011 - NINA Rapport 818. 39 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen nå betydelig forbedret. Kongeørna er studert over elleve feltsesonger (2001-2011) i de indre om-rådene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. Fra 2005 er også de ytre delene av Vest-Finnmark inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland og Sørøya. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-11) at det i gjennomsnitt per år var territorielle par i 76 % av de undersøkte territoriene. I disse okkuperte territoriene var det hekkeforsøk i 71 % tilfellene, hvorav 63 % ble suksessfulle. Det var to unger i 29 % av de suksessfulle reirene og en unge i de andre 71 %. I gjennomsnitt gir dette ungeproduksjon i 34 % av territoriene og en reproduktiv suksess på 0,44 unger pr territorium. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder og i de ytre kyststrøk. Kalvingsområdene for rein finner vi i hovedsak i dal- og fjordområdet og i det ytre kystområdet, og hekkesuksessen til kongeørna synes å være lavest i dal- og fjordområdet. Det er stor forskjell i hekkesuksess mellom territoriene, noe som tyder på store kvalitetsforskjeller mellom territoriene og/eller parene. Fram til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas re-produksjonssuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009, da reproduksjonssuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Reproduksjons-suksessen har bedret seg de to siste årene igjen, og var generelt meget god i 2011. Antall næ-ringsprøver som er samlet inn i de ytre kystområdene er fortsatt begrenset, men de foreløpige resultatene viser at kongeørna også her har en variert diett, hvor hare og rype er de viktigste byttedyrene (83 %) . Andelen rein er omtrent som i andre studier i Fennoskandia (7 %). Det er imidlertid stor variasjon i næringen fra de fire ulike øyene, noe som nok gjenspeiler hva som er tilgjengelige av byttedyr. Unge kongeørner drar i regelen vekk fra Finnmark om vinteren, men returnerer påfølgende vår. Trekket går både vestover (Lofoten og Vesterålen) og østover (Russland), men de fleste drar sørover til Finland og Sverige. De ungene som er merket på kysten har imidlertid en tendens til å bli lenger i fylket utover høsten, og noen av disse overvin-trer også. NØKKELORD : Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik, kongeørn, reinsdyr, rovviltskader, hekkesuksess, næring, trekk, Norway, Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik golden eagle, reindeer, predator damage, breeding success, food choice, migration publishedVersion
|
|---|