| Summary: | Flagstad, Ø., Kleven, O., Erlandsen, S. E., Spets, M. H., Eriksen, L. B., Andersskog, I. P. Ø., Johansson, M., Ekblom, R., Ellegren, H. & Brøseth H. 2019. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2019. NINA Rapport 1762. Norsk institutt for naturforskning. Genetiske analyser er implementert som et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. I særlig grad har antallet DNA-analyser av ekskrementer økt betydelig. Siden tidlig på 2000-tallet er det gjennomført rutinemessig innsamling og påfølgende DNA-analyser over store deler av jervens utbredelsesområde i Norge og Sverige. Individbestemmelse fra DNA-profilene til de inn-samlede prøvene har gitt en bedre forståelse av bestandsstørrelse, populasjonsstruktur og ut-veksling mellom delbestander. I denne rapporten redegjør vi for antall individer identifisert fra DNA i Norge, Sverige og Finland vinteren 2019. Nytt av året er at vi også presenterer bestands-estimater for Norge og Sverige basert på en romlig fangst-gjenfangst modell utviklet i RovQuant-prosjektet (Bischof et al. 2019). Fra totalt 2440 fungerende prøver ble det påvist 744 individer i Norge, Sverige og Finland i 2019, Tilsvarende tall for forrige vinter var 709 påviste jerver fra 2662 prøver. Totalt var det 340 jerver som var registrert med en eller flere prøver i Norge i 2019, sammenlignet med 291 individer i 2018. Tilsvarende tall for Sverige var 415 individer i 2019 og 439 i 2018. På skandinavisk nivå i 2019 var hver av de registrerte jervene i gjennomsnitt representert med 3,3 prøver. Den geografiske representasjonen synes å være god, med 2,2 eller flere fungerende prøver per individ for de fleste regioner og län med jerveforekomst i Skandinavia. Representasjonen har vært god også de foregående årene, som gir et meget godt utgangspunkt for å kunne bruke data fra hele Skandinavia til bestandsberegning fra den romlige fangst-gjenfangst modellen. Basert på den romlige fangst-gjenfangst modellen ble bestanden av jerv i Norge og Sverige beregnet til 1035 (95%CrI (kredibelt intervall): 985-1088) individer i 2019 sesongen, som fordeler seg med 660 (95% CrI: 619-703) individer i Sverige og 375 (95% CrI: 353-397) individer i Norge. Det er høy presisjon på anslagene med relativt liten usikkerhet, som også gjelder på rovviltregionsnivå i Norge og länsnivå i Sverige. Sammenligner man bestandsestimatene med anslagene fra ynglehitellingene er overensstemmelsen meget god. God overensstemmelse mellom de to metodiske tilnærmingene er betryggende, og tyder på at vi har meget god oversikt over be-standsstørrelse og bestandsutvikling for jervbestanden i Skandinavia. Det er ikke bare bestandsdynamikk som kan analyseres med romlige fangst-gjenfangst modeller. Også overlevelse, rekruttering og tetthet, og eventuelle endringer i disse parametrene over tid, kan studeres nærmere. Sammen med høyere oppløsning i de genetiske analysene, bl.a. i form av langt mer presise slektskapsanalyser, kan vi i enda større grad enn tidligere analysere og forstå detaljer i jervens bestandsdynamikk, reproduksjonsbiologi og vandringsadferd.
|
|---|