| Summary: | Christensen-Dalsgaard, S., Dehnhard, N., Moe, B., Systad, G.H.R & Follestad, A. 2019. Unmanned installations and birds. A desktop study on how to minimize area of conflict. NINA Report 1731. Norwegian Institute for Nature Research. Equinor is proposing to build an unmanned installation at the Peon gas discovery in the northern part of the North Sea, approximately 100 km west of Måløy. This type of installation is designed to primarily be operated remotely without the presence of personnel, and should require the least amount of maintenance. Birds and bird droppings, in particular, are addressed as a work health and safety aspect for personnel when entering installations related to maintenance operations. Furthermore, seabird faeces can possibly lead to structural deterioration. In this desk top study, the options to minimize the area of conflict between birds and personnel at the proposed un-manned installation has been addressed and evaluated. As the information on birds at unmanned installations is very limited, the report is primarily based on existing knowledge from other types of installations. The information has been collated through a literature review, interviews with people working offshore and information from the Norwegian Species Observation System. Birds can be attracted to offshore installations since they offer opportunities for foraging and provide resting, roosting and nesting sites. Further, birds can be attracted to installations by the illumination of either position lamps or the flare. The patterns of bird attraction to offshore installations varies across species and seasons. The results from the literature review and the observations carried out on offshore oil installations, showed that gulls are the most likely species group to pose problems related to offshore unmanned installations in the North Sea. The Peon-discovery is situated in the middle of the Norwegian Trench, which is an area of low biological productivity compared to e.g. the coastal zone and the shelf edge. Based on the analysis of foraging ranges of birds breeding on the mainland, seabird distribution at sea and information on wintering distribution derived from light-level geolocators, it appears that the area is not highly used by gulls throughout the year. Fishery activities are known to attract gulls. However, the apparent fishing activity in previous years has been low in the Peon-discovery area for most of the year, except for autumn. Gulls that follow fishing vessels may therefore be attracted to the area during autumn and might potentially stay into winter. In the report we focused on mitigation and deterrent methods that are best suitable towards gulls. Nonetheless, the methods may also work on other bird species. Strategies to control the gulls’ use of installations can be directed at the gulls’ visual, auditory and tactile senses or through physical barriers preventing birds from perching on the structures. There is, however, no single best deterrent method, and the method of choice depends very much on the construction of the installation. In dialogue with Equinor specific areas of potential conflict were identified and specific deterrent methods were suggested. These included stairways, walk-to-work landing platforms, balconies used for lay down areas and lifting of goods, hand rails, horizontal ledges and the weather deck. Deterrent methods included: Fence grating, auditory deterrent, bird “spiders”, Bird Free Gel and thin wires. In general, we also recommend a design that minimises the risk of bird faeces and water accumulating e.g. on horizontal ledges, balconies and the weather deck, to reduce corrosion of the installation. There have been few studies on the effectiveness of bird deterrent methods on offshore installations. We therefore recommend a systematic follow-up study to evaluate the effectiveness of the different methods of deterring birds. Furthermore, there remains a lot of uncertainty about the pH value of seabird faeces and their corrosiveness on various materials. We therefore also recommend a dedicated study looking at effects of bird faeces on materials used on offshore installations. Christensen-Dalsgaard, S., Dehnhard, N., Moe, B., Systad, G.H.R & Follestad, A. 2019. Unmanned installations and birds. A desktop study on how to minimize area of conflict. NINA Rap-port 1731. Norsk institutt for naturforskning. Equinor har planer om å bygge en ubemannet plattform på gassfeltet Peon i den nordlige delen av Nordsjøen, omtrent 100 km vest for Måløy. Denne plattformtypen er designet for fjernkontroll av alle operasjoner, uten fast bemanning ombord og med et minimum av vedlikeholdsarbeid. Fugler og i særlig grad deres avføring, innebærer både et helse- og et sikkerhetsmessig aspekt for personell som skal om bord på plattformen for å utføre vedlikeholdsarbeid. I denne rapporten har vi sett på muligheter for å minimalisere konflikten mellom fugler og personell på en foreslått ubemannete plattformen ved Peon-feltet. Kunnskap om fugler på ubemannede plattformer er svært begrenset og denne rapporten er derfor basert på kunnskap fra andre typer installasjoner. Tilgjengelig kunnskap er innhentet gjennom en litteraturstudie, intervjuer med fugleobservatører som arbeider offshore, og observasjoner registrert i Artsobservasjoner. Fugler kan tiltrekkes offshore installasjoner ettersom de gir muligheter for både å søke etter næring rundt dem, og for hvile-, raste- og hekkeplasser. Fugler kan videre bli tiltrukket installasjoner på grunn av belysning fra lamper eller gassflammer. Det er både arts- og sesongmessige variasjoner i antall og arter av fugler som tiltrekkes offshore installasjoner. Resultater fra litteraturstudien og tilbakemeldinger fra observatører, viser at måkefugl er de mest aktuelle å vurdere i forhold til de problemene fugler kan medføre på ubemannede offshore-installasjoner i Nordsjøen. Peonfeltet ligger langs midten av Norskerenna, som er et område med lav biologisk produktivitet sammenlignet med f.eks. kystsonen og eggakanten. Basert på analyser av hvor langt sjøfugl kan fly fra hekkeplassene for å finne næring, kartlegging av sjøfugl i åpent hav og sporing av sjøfuglers vandringer i vinterhalvåret med lysloggere, synes det som om området rundt Peonfeltet er relativt lite brukt av måker gjennom året. Fiskeriaktivitet er kjent for å tiltrekke seg måker. Det er imidlertid lite fiske som foregår på Peon-feltet det meste av året, bortsett fra om høsten. Måker som følger fiskefartøyer kan derfor trekkes til området om høsten, og kanskje også forbli der inn i vinterperioden. I denne rapporten har vi sett på hvilke forebyggende tiltak og skremmemetoder som kan egne seg best overfor måker. Metodene kan imidlertid også være effektive overfor andre arter. Strategier for hvordan man kan begrense måkenes bruk av en installasjon, kan baseres på audio-visuelle virkemidler, eller ulike fysiske installasjoner som forhindrer dem i å sette seg på strukturer på installasjonen. Det synes imidlertid ikke å være en metode som skiller seg ut som suveren, og metoden som anbefales avhenger av konstruksjonen av installasjonen. I dialog med Equinor har vi sett på spesielt konfliktfylte deler av installasjonen og foreslått avbøtende tiltak som kan være aktuelle her. Dette inkluderer utvendige trapper, plattformer for ilandstigning av personell, balkonger for oppbevaring eller fjerning/tilsetting av materiell, rekkverk, horison-tale avsatser og øverste plan av installasjonen. Forslag til avbøtende tiltak inkluderte bruken av lyd, gitter rundt trappen, wire spent ut over rekkverk, «Bird free gel» og bevegelige installasjoner for å skremme vekk fugler. For å redusere korrosjon av materialer, anbefaler vi også et design som kan minimalisere risikoen for at fugleavføring og vann kan akkumuleres på f.eks. horisontale flater, balkonger og på øverste plan. Det er få studier som omhandler skremmemetoders effektivitet på offshore-installasjoner. Vi anbefaler derfor et oppfølgende studie der en mer systematisk kan evaluere hvor effektive de ulike metodene er til å skremme eller på annen måte holde fugler vekk fra et område. Det er også usikkerhet rundt pH-verdier i avføringen til måker og hvordan denne kan korrodere ulike materialtyper. Vi anbefaler derfor et eget prosjekt for å studere effekter av fugleavføring på materialer som blir brukt på offshore-installasjoner.
|
|---|