| Summary: | Hanssen, S.A, Frivoll, V., Strann, K.-B., Hagtvedt, M., Sommervold, P.S. & Ballesteros, M. 2019. Overvåking av hekkende horndykker i Troms 2019. NINA Rapport 1733. Norsk institutt for naturforskning. På 52 lokaliteter fordelt på åtte kommuner i Troms, har antallet hekkende/territorielle par horndykker Podiceps auritus blitt overvåket siden 2001. Siden oppstarten har hekkebestanden blitt redusert med rundt 90 % med den sterkeste nedgangen i årene mellom 2001 og 2009. Rundt 2009 stoppet denne tilbakegangen noe opp, men fra og med 2010/2011 har nedgangen fortsatt. I 2019 ble 51 av 52 opprinnelige lokaliteter fordelt på åtte kommuner overvåket. Ett av vannene i Bardu kommune ble ikke overvåket. Det ble i tillegg dette året tatt med en lokalitet fra Hinnøya, Sør-Troms i overvåkingen. Derfor ble 52 lokaliteter fordelt på ni kommuner overvåket i 2019 i Troms. Det var også et dårlig hekkeår for arten med 23 hekkende eller territorielle par innenfor de 51 resterende overvåkingslokalitetene og to par hekkende par horndykkere på den nye lokaliteten på Hinnøya. Horndykkerbestanden har ikke kommet seg etter de særdeles dårlige hekkesesongene i perioden 2010/2011-2018. Det er ikke lenger noe usikkerhet omkring bestandsutviklingen hos horndykker basert på datasettet for de siste årene. Horndykkeren sliter med en kraftig bestandsnedgang i mange av overvåkingsvannene. I 2019 er antallet horndykkerpar i de opprinnelige overvåkingslokalitetene kun 10 % av hekkebestanden i 2001. Om denne utviklingen fortsetter, vil det ikke gå mange år før arten kan være borte som hekkefugl i store deler av fylket. Det anbefales at overvåkingen utvides til å omfatte flere områder i Sør-Troms og da spesielt på Senja og Hinnøya. Dette vil gi økt kunnskap om den delen av hekkebestanden som ligger nær kysten av Sør-Troms. I 2018 ble to horndykkere instrumentert med lysloggere og det vil kunne avdekke trekkruter og overvintringsområder for denne truede arten, i 2019 ble ytterligere to individer instrumentert. Slike lysloggerstudier er avhengig av et langt tidsperspektiv da fuglene med loggere må fanges inn før data kan avleses. Flere fugler må instrumenteres over tid for å få et bredt nok datamateriale som kan fange opp variasjoner i trekktidspunkter og vinterområder mellom individer og sesonger. Dette vil kunne gi viktige data for forvaltningen i forhold til vern av horndykker også utenfor hekkeområdene. publishedVersion
|
|---|