| Summary: | Aronsen, T., Järnegren, Berntsen, H.H., Florø-Larsen, B., Holthe, E. Ulvan, E.M., Bremset, G., Sollien, V.P., Østborg, G.M., Lamberg, A., Næsje, T.F. 2019. Overvåkning av rømt oppdrettslaks i elv og sjø etter rømming fra havmerd i Frohavet høsten 2018. NINA Rapport 1700. Norsk institutt for naturforskning. I etterkant av en rømmingshendelse ved Ocean Farming AS sin lokalitet Håbranden i Frohavet i Trøndelag 3. september 2018, påla Fiskeridirektoratet overvåkning i Orkla, Gaula, Nidelva i Trondheim, Stjørdalselva, Verdalsvassdraget, Steinkjervassdraget, Skauga, Stordalselva i Åfjord, Nordelva i Bjugn, Teksdalselva, Steinsdalselva i Osen, Namsen og Årgårdvassdraget. I tillegg til undersøkelsene i elvene med pålagt overvåkning, ble det igangsatt overvåkning av rømt oppdrettslaks i sjøen i Trondheimsfjorden, Namsfjorden, Åfjorden og Vikna samt i andre aktuelle elver i Trøndelag og omegn. Det er beregnet at 15 887 oppdrettslaks rømte fra Håbranden og fisken hadde en gjennomsnittsvekt på 4100 g ved rømmingstidspunktet. I november 2018 ble det tatt prøver av et referansemateriale fra Håbranden-lokaliteten. Dette materialet ble benyttet for å ha et sammenligningsgrunnlag med oppdrettslaks som ble fanget i elv og sjø, og ga samtidig informasjon om grad av kjønnsmodning hos oppdrettslaks som var rømt fra anlegget. Det ble fanget totalt 27 oppdrettslaks i overvåkningsfisket i sjøen etter rømmingen høsten 2018. I Trondheimsfjorden ble det fanget 12 oppdrettslaks (ti ved Mølnbukt og to ved Byneset). I Åfjorden ble det fanget to oppdrettslaks. I Namsfjorden ble det fanget ni oppdrettslaks (tre ved Lokka-ren og seks ved Otterøya/Statland). Ved kysten ved Vikna (Kvaløya) ble det fanget fire oppdrettslaks. Gjennomsnittslengden på oppdrettslaksen fanget i sjøen var 637 mm (SD = 114 mm), variasjonsbredden var 380 til 930 mm. Gjennomsnittsvekten var 3082 g (SD = 1832 g) og variasjonsbredden var 500 til 10340 g. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,09 (SD = 0,13), variasjonsbredden var 0,84 til 1,39. Det var 44 % hanner og 41 % hunner blant de 27 oppdrettslaksene fanget i sjøfisket høsten 2018. For 15 % av oppdrettslaksene kunne ikke kjønn bestemmes. Basert på gonadeutvikling var 85 % av oppdrettslaksen gjeldfisk. To hanner (7 % av oppdrettslaksen) var kjønnsmodne basert på gonadeutvikling og sekundære kjønnskarakterer. Blant de 27 oppdrettslaksene ble 20 bestemt til å være nyrømt oppdrettslaks basert på at det ikke var vintersoner i vekstmønsteret i skjellene etter rømmingstidspunktet. Kun ett individ hadde tilbragt ett år i sjøen etter rømming mens for de resterende seks kunne ikke sjøalder bestemmes. Andelen nyrømt oppdrettslaks var da 74 % for oppdrettslaks fanget i sjøen. Det ble høsten 2018 fanget eller observert totalt 81 oppdrettslaks i 39 overvåkede vassdrag som det ble vurdert kunne tiltrekke seg rømt oppdrettslaks fra Håbranden. Kun fire elver hadde fem oppdrettslaks eller flere i fangstene/observasjonene om høsten. Elvene var Steinsdalselva i Osen (37 oppdrettslaks), Salvassdraget (Moelva) (14 oppdrettslaks), Orkla (7 oppdrettslaks) og Eira (seks oppdrettslaks). Hele 46 % av oppdrettslaksen fanget eller observert i de undersøkte elvene i 2018 ble fanget i Steinsdalselva i Osen. Imidlertid kan antall observerte oppdrettslaks påvirkes av innsatsen og metodene brukt i overvåkningen. Gjennomsnittlig antall oppdrettslaks fanget eller observert i de undersøkte elvene var 2,3 rømte oppdrettslaks per elv. NINA utførte skjellanalyse på 62 av de rømte oppdrettslaksene fra elvene, 44 (71 %) av disse hadde rømt inneværende år. For de resterende 18 oppdrettslaksene kunne ikke sjøalderen bestemmes med sikkerhet. Gjennomsnittslengden for den rømte oppdrettslaksen fanget i elvene høsten 2018 var 694 mm (SD =148 mm), variasjonsbredden var 430 til 1020 mm. Vekt var oppgitt på 43 av opp-drettslaksene og gjennomsnittsvekten var 3517 g (SD = 2356 g) og variasjonsbredden var 750 til 10000 g. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 0,96 (SD= 0,17=, variasjonsbredden var 0,62 til 1,36. Det vil være for stor usikkerhet knyttet til dataene vedrørende kjønn og kjønnsmodning innsendt av fiskere, og dette blir derfor ikke beskrevet i denne rapporten. Lengde, vekt, kjønn og gonadeutvikling (modningsstadium) ble registrert på 100 oppdrettslaks fra Håbranden. Disse ble slaktet, veid, lengdemålt og tatt skjellprøver av 23. november 2018. Gjennomsnittslengden var 754 mm (SD = 43 mm), variasjonsbredden var 580 til 850 mm og 99 av oppdrettslaksene hadde lengder i størrelsesintervallet 650 ̶ 850 mm. Blant nyrømt oppdrettslaks fanget i sjø og elv var 54 % (34 av 63) innenfor dette størrelsesintervallet. Om vi inkluderer oppdrettslaks der antall vintre i sjøen ikke kunne vurderes blir andelen 41 % (36 av 87). Disse oppdrettslaksene kan teoretisk ha stammet fra rømmingen fra Håbranden basert på størrelse. Gjennomsnittsvekten til fisk fra Håbranden var 4851 g (SD = 931 g), variasjonsbredden var 2037 til 7479 g, og gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,12 (SD =0,10), variasjonsbredden var 0,83 til 1,34. Blant de 100 oppdrettslaksene fra Håbranden var 54 % hunner og 42 % var hanner. For 4 % av laksen kunne ikke kjønn bestemmes (liten grad av gonadeutvikling). Tre hanner (3 % av laksen) var kjønnsmodne både basert på gonadeutvikling og sekundære kjønnskarakterer (mørkere farge, krok på underkjeven). Det var ingen kjønnsmodne hunner blant de 100 fiskene som ble undersøkt. Vekstmønsteret i skjellene fra Håbranden viste noe variasjon mellom individer, men 81 av oppdrettslaksene kunne grupperes i én av to hovedgrupper av individer med lignende vekstmønster. De tre gytemodne hannene hadde lignende skjellmønster med slitasjemerker og tette ringer (lite vekst) i den siste tiden før slakting, mens 14 individer hadde avvikende vekstmønster i forhold til de to hovedgruppene. En sammenligning av vekstmønsteret i skjellene mellom referansematerialet fra Håbranden og den gjenfangede oppdrettslaksen i sjø og elv ble gjort for de 83 nyrømte oppdrettslaksene. Ingen av de 83 nyrømte oppdrettslaksene hadde et skjellmønster som var likt nok de to hovedgruppene av vekstmønster fra Håbranden til at det kan konkluderes at disse med høy sannsynlighet kunne stamme fra rømmingen. For 50 av de 83 gjenfangede oppdrettslaksene var vekstmønsteret i skjellene så ulikt referansematerialet fra Håbranden at det ansees som svært usannsynlig at de stammet fra rømmingen. For 33 individer var det deler av vekstmønsteret som kunne ligne på enkeltfisk fra de 14 individene med varierende vekstmønster eller de tre gytemodne hannene, men siden kun deler av vekstmønsteret er likt samt at kun 14 % hadde et avvikende vekstmønster, er det lite sannsynlig at disse stammer fra rømmingen fra Håbranden. Sammenligningen av vekstmønster i skjellene gjøres basert på kvalifiserte, men subjektive, vurderinger. Genetisk sporing av den gjenfangede oppdrettslaksen opp mot referansematerialet fra Håbranden vil kunne være verdifullt for å verifisere bruk av skjellmønster for å sammenligne nyrømt oppdrettslaks opp mot referansemateriale fra aktuell merd. Basert på overvåkningen i sjø og elver høsten 2018, er det lite som indikerer at mange av de rømte oppdrettslaksene fra Håbranden vandret inn i fjordene og opp i nærliggende elver høsten 2018. Denne konklusjonen er basert på at få elver hadde flere enn fem oppdrettslaks i observasjoner eller fangster av rømt oppdrettslaks. Videre indikerer analysen av vekstmønsteret til fanget oppdrettslaks at det er mange ulike kilder til den gjenfangede rømte oppdrettslaksen fanget i sjøen og elvene.
|
|---|