| Summary: | Åström, J., Birkemoe, T., Ekrem, Endrestøl, A., T., Fossøy, F., Sverdrup-Thygeson, A., Ødegaard, F. 2019. Nasjonal overvåking av insekter. Behovsanalyse og forslag til overvåkingsprogram. NINA Rapport 1549. Norsk institutt for naturforskning. Insekter spiller en avgjørende rolle i de fleste økosystemer, blant annet som føde, predatorer, parasitter, nedbrytere, og pollinatorer. Flere rapporter beskriver nedgang i insektbestander verden over, men vi vet lite om hvordan dette har endret seg over tid i Norge. Konsekvensene av store reduksjoner av insekter er vanskelige å forutse og potensielt katastrofale. Det er derfor viktig å etablere en nasjonal overvåking for å få konkrete kunnskaper om hva som skjer med insektene. Denne rapporten presenterer en kort gjennomgang av kunnskapsnivået for insekter i verden og i Norge og gir en behovsanalyse knyttet til arealrepresentativ landsdekkende insektovervåking. Rapporten beskriver hva som kreves av et godt overvåkingsprogram med ulike alternativer og ambisjonsnivåer. Til sist skisseres budsjetter for de ulike alternativene. Resultater fra tidligere studier antyder at en bør oppsøke omtrent 200 lokaliteter for kunne oppdage relevante endringer med en statistisk styrke på 80 %. Antallet lokaliteter øker med antallet områder og forklaringsvariabler man ønsker å lage separate estimater for. De største kostnadene er knyttet til prosessering av innsamlede prøver, der vi per i dag anbefaler grovsortering til orden med telling av individer og måling av biomasse. DNA-metastrekkoding kan gi besparinger på cirka 40 % av den totale kostnaden, men det er i dag svært usikkert om teknikken kan erstatte en manuell grovsortering og opptelling av individer Vi anbefaler en rulleringsplan for overvåkingslokaliteter, der man vender tilbake til samme lokalitet hvert fjerde eller femte år og oppnår et komplett omløp med to besøk i hver lokalitet etter 8 eller 10 år. Dette gir grunnlag for å registrere naturlig variasjon i et område, samtidig som eventuelle forandringer trolig vil være store nok til å kunne måles. Som et utgangspunkt anbefaler vi å prioritere naturtypene semi-naturlig mark i lavlandet, og skog. På et senere tidspunkt kan man vurdere en finere inndeling eller utvidelse til flere naturtyper. Et slikt opplegg vil la seg gjennomføres til en årlig kostnad på omkring 20 millioner. Kostnadene kan nesten halveres hvis man aksepterer en statistisk styrke på 60 %, hvilket vil tillate overåking i fler naturtyper. På den måten kan man få separate estimater for 5 naturtyper eller geografiske regioner for omkring 27 millioner per år. Kommunevise estimater blir vesentlig dyrere og vurderes ikke å være økonomisk forsvarlige. Flere alternative opplegg til overvåkningsprogram gis i rapporten. Vi anbefaler en samlokalisering med det planlagte rutenettverket i arealrepresentativ naturovervåking (ANO) så langt praktisk mulig (SSBs 500x500m grid). Dette bør vurderes mer konkret når ANO sine overvåkingsruter har blitt valgt. Vi anbefaler at overvåkingsprogrammet, dataanalyser og rapportering av resultater ledes av en forskningsinstitusjon i konsortium med relevante fagmiljøer. Videre anbefaler vi at ett eller flere av universitetsmuseene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim tar hånd om og kuraterer prøvene. I museene er imidlertid tilgjengelig magasinplass begrenset, spesielt for kjøle- og fryseplass. Museene må derfor involveres tidlig i et overvåkingsprogram for å sikre tilstrekkelig lagringskapasitet og personressurser. Kostnader til eventuelle nye magasin er ikke budsjettert i rapporten. Flere faktorer innenfor et så omfattende prosjekt er vanskelige å vurdere uten å prøve dem ut praktisk. Kostnadene for sortering, mulighetene for DNA-metabarcoding, og lagringsplass for prøver er i skrivende stund usikre, og må testes ut før man kan anslå framtidige ressursbehov. Også mulighetene for billigere drift av feller, og for samlokalisering med en eventuell landsdekkende arealrepresentativ naturovervåking må vurderes i praksis. Det er derfor nødvendig med et pilotprosjekt som neste skritt der de praktiske realitetene testes ut. De data som kreves for å regne i detalj på statistisk styrke vil sannsynligvis kreve flere års innsamling. Vi anbefaler derfor at oppsettet for et insektovervåkingsprogram evalueres og justeres etter fem års driftstid.
|
|---|