Røyebestanden i Femunden

Sandlund, O.T., Saksgård, R. & Næsje, T.F. 2018. Røyebestanden i Femunden. NINA Rapport 1575. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter data om røya i Femunden, samlet ved prøvefiske i ni år med ujevne mellomrom fra 1982 til 2016. Sik er den dominerende fiskearten i innsjø...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Sandlund, Odd Terje, Saksgård, Randi, Næsje, Tor F.
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) 2018
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2575908
Description
Summary:Sandlund, O.T., Saksgård, R. & Næsje, T.F. 2018. Røyebestanden i Femunden. NINA Rapport 1575. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter data om røya i Femunden, samlet ved prøvefiske i ni år med ujevne mellomrom fra 1982 til 2016. Sik er den dominerende fiskearten i innsjøen, og ved de ulike omgangene med prøvefiske har antall røye utgjort mellom 2 og 35 % av den samlete fangsten av røye og sik. Størst relativ fangst av røye (1985 og 1987) falt i tid sammen med det mest intensive kommersielle fisket etter sik. Røyas habitatbruk er karakterisert ved at det er relativt få fisk på grunt vann, størst tetthet mellom 10 og 30 m, mens små røye forekommer helt ned til 110 m. Fangstene i de åpne vannmassene fordelte seg relativt likt på de dypene det ble fisket, ned til ca. 20 m, men mens fisken i vannmassene var større enn 15 cm, var fangstene ved bunnen dominert av fisk mindre enn 15 cm. Røya i Femunden når kjønnsmoden størrelse ved ca. 28 cm lengde, dvs. at over halvparten av fiskene er gytemodne når de er større enn 27,5 cm. Flertallet av fisken blir gytemoden ved fire års alder for hanner og fem års alder for hunner, dvs. etter henholdsvis fem og seks vekstsesonger. Vekstforløpet er nesten identisk hos hanner og hunner, og største forventete lengde for begge kjønn er ca. 31,5 cm. Det største individet i vårt materiale var 37 cm og 470 g. Kondisjonsfaktoren økte med økende fiskelengde, fra 0,78 hos fisk mindre enn 10 cm til 0,93 hos fisk mellom 20 og 25 cm. Kondisjonsfaktoren har også variert hos fisk over 15 cm gjennom undersøkelsesperioden, fra 0,82 i 1982 til 0,94 i 1984. Gjennomsnittlig lengde hos gytemoden fisk (alder 5, 6 og 7 år) har også variert, med nedgang fra 1982 til slutten av 80-åra, fulgt av en økning fram til 1994. Det er variabel rekruttering til bestanden av røye, noe som fører til at alderssammensetningen i prøvegarnfangstene varierte fra år til år. Dette gjelder også fangstene gjort på røyas gyteplasser, der den mest tallrike aldersgruppa var femårig fisk i 1983 og 1984, og seksårig fisk i 1989. Ernæringen til røye fanget i bunngarn bestod vesentlig av krepsdyrplankton i juli og august, og med noe mer bunndyr i september. Hos fisk fanget i flytegarn var plankton dominerende, men med et betydelig innslag av overflateinsekter i juli og august. Fangstdata fra røyas gyteplass ved Grålodden i Femunden fra 1920 til 2018 viser stor variasjon i fangstene fra år til år. Målt som antall fisk fanget hver natt i fiskesesongen i siste halvdel av oktober var det et minimum på 31 røye i 1951 og et maksimum på 345 røye i 1999. Siden 2015 har fangstene av røye vært spesielt lave, samtidig som bifangsten av sik har økt, fra 13 % av samlet fangst i 1999 til 55 % i 2018. Fiske på andre gyteplasser for røye i perioden 1968-1984 viser at fangstene varierte på samme måte fra år til år på de ulike gyteplassene.