| Summary: | Gaare, E. & Skuterud, L. 2009. Radiocesium i villreinkjøtt og lav. Overvåking av kjøtt og lav i villrein-områder i 2008. – NINA Rapport 446. 15 s. Overvåkingen av nedfallet av Cs-137 i ulike plante- og dyrearter i naturlige økosystemer startet samme år som Tsjernobylulykken inntraff (1986). For villrein har NINA fortsatt årlige innsamlinger av kjøtt. Etter 2001 har prøvetaking vært gjort i villreinområdene Setesdal-Ryfylkeheiene, Hardangervidda, Nord-Ottadalen, Snøhetta og Nord-Rondane. Fra 2008 ble også prøver fra Forollhogna målt. Hvert år blir til sammen 50-90 prøver analysert. Denne rapporten omfatter innsamlinger gjort i tilknytning til villreinjakta 2008. På faste prøvefelter i Nord-Rondane og Knudshø samles også siden 1986 årlig noen av villreinens beiteplanter og Iav. Nedfallet ble avsatt med nedbør og ble fordelt flekkvis i stor som liten skala. Variasjonen kan derfor være stor og vi rapporterer derfor mediane verdier. Med beiteplantene får reinen i seg Cs-137, og kjøttprøver fra Setesdal-Ryfylkeheiene og Hardangervidda viser de laveste verdier, i 2008 henholdsvis 85 Bq/kg og 130 Bq/kg. Kjøttmålingene referer verdier i rått kjøtt. I Ottadalen Nord finner vi noe mer; 145 Bq/kg. I Snøhettaområdet var medianen av de 18 innsendte prøvene 194 Bq/kg. Variasjonen i dette området er stor, laveste og høyeste måling er 47 og 1056. De 13 prøvene fra ForolIhogna varierte lite og medianen var 241 Bq/kg. I Rondane Nord finner vi gjennomgående de høyeste verdier, medianen av de 17 prøvene i 2008 var 578, men varierte også her mye, 284 til 2573 Bq/kg. Det er sannsynlig at et varierende inntak særlig av sopp forklarer variasjonen. Rødbelteslørsopp samlet i området i august og viste mer enn 7000 Bq/kg tørr sopp. Beitelavene i dette området viser nå mellom 1000 og 1500 Bq/kg. Lavarter samlet årlig øst for Grønbakken gård på Dovrefjell viste i 1987 ca 12000 Bq/kg. Nå ble de målt til 500-1000 Bq/kg, om lag halvparten av verdiene i lav fra Storflya i Nord-Rondane. I Nord-Rondane har vi også for villrein en nesten sammenhengende måleserie fra 1986. Nedgangen av radiocesium i reinkjøtt er vesentlig raskere enn det den fysiske nedbryting av Cs-137 skulle tilsi. Regnet over alle år 1986-2007 er halveringstiden 7 år; den fysiske nedbryting har en halveringstid på 30 år. Imidlertid er nedgangen i kjøttet raskest de 10 første årene; halveringstid 4 år. Dette er i tråd med hva andre har vist. Fra 1996 til 2008 er halveringstiden ca 25 år, lite forskjellig fra den fysiske. Vi vil derfor trolig kunne måle sporene etter Tsjernobylulykken lenge ennå. Seks storlavarter fra rabbene der reinen finner vinterbeite har en langt lavere halveringstid, 4,5-6 år. Den er ikke på samme måte påvirket av hvilke periode den beregnes over. Fram til 2000 har overvåkingen vært finansiert av Direktoratet for naturforvaltning, fra 2001 av Statens strålevern. Nord-Rondane, Nord-Ottadal, Forollhogna, Snøhetta, Hardangervidda, Setesdal-Ryfylkeheiene, rein, lav, overvåking av Cs-137, Rondane North, Ottadal North, Forollhogna, Snøhetta, Hardangervidda, Setesdal-Ryfylkeheiene, wild reindeer, lichens, monitoring Cs-137
|
|---|