| Summary: | Karlsson S. 2015. Kultivering og genetisk variasjon i Suldalslågen. – NINA Rapport 1183. 19 s. Utsettinger av laks i Suldalslågen har blitt gjort i relativt stort omfang og senere års registreringer viser at en stor andel av gytebestanden består av utsatt laks. Det har blitt et økt fokus på at utsettinger av fisk ikke skal føre til forandringer i den genetiske sammensetningen og tap av genetisk variasjon. Bekymring for at kultivering av laks i Suldalslågen kan ha ført til slike uønskete genetiske forandringer, var utgangspunktet for dette prosjektet. Molekylærgenetiske metoder ble benyttet for å måle forandring i allelfrekvenser og genetisk variasjon over tid, og sammenlikne genetisk variasjon og slektskap innen kultivert laks med naturlig produsert laks. En ny genetisk metode for å spore eventuell innkrysning av rømt oppdrettslaks ble også benyttet. Laksebestanden i Suldalslågen representert av stikkprøver av laks fra stamfiske og sportsfiske i 2011-2014 viste en signifikant forandring i allelfrekvenser i forhold til en historisk prøve fra 1979-1980. Det ble imidlertid ikke observert noe tap, men isteden en økning av genetisk variasjon i denne sammenlikningen. Kultivert laks hadde en gjennomgående lavere genetisk variasjon og var mere nært beslektede sammenliknet med villaksen. Slektskap mellom kryssede stamfisker var imidlertid på samme nivå eller lavere enn mellom individer av villaks. Den effektive populasjonsstørrelsen ble beregnet å være mindre i dagens populasjon sammenliknet med den fra 1979-1980. Utfra opplysninger om antall stamfisk av hvert kjønn og antall utsatt laks fra hver familiegruppe ble effektivt antall stamfisk beregnet til å være nesten dobbelt så høy som det faktiske antall stamfisk benyttet ved utsettingstidspunkt. Det ble ikke påvist noen genetisk for-andring som følge av innkrysning med rømt oppdrettslaks i Suldalslågen. De observerte genetiske forandringene i Suldalslågen er forenlig med en hypotese om at laksebestanden i Suldalslågen har mottatt genetisk materiale fra andre bestander men også at kultiveringsaktiviteten kan ha bidratt til å minke den effektive populasjonsstørrelsen. Resultatene fra denne studien viser at det kan være nødvendig å gjøre justeringer med tanke på antall stamfisk som benyttes og/eller antall laks som settes ut for å forhindre negative genetiske effekter av kultivering. Vi vurderer en reduksjon i antall utsatt fisk, istedenfor en økning i antall stamfisk som det sikreste tiltaket for å ivareta den genetiske variasjonen i Suldalslågen. Utfra estimater av effektiv bestandsstørrelse av den ville gytebestanden og den effektive stamfiskbeholdningen anslår vi at antall utsatt fisk bør minkes slik at andel kultivert fisk i gytebestanden reduseres til et nivå mellom 13 og 26%. Disse estimatene er usikre og detaljerte analyser av den effektive po-pulasjonsstørrelsen hos kultivert og naturlig produsert gytelaks for mange årsklasser er nødvendig for å kunne gi mere presise råd. Suldalslågen, Rogaland, laks, Salmo salar, kultivering, genetisk variasjon, Ryman-Laikre effekt, mikrosatellitter, SNP, Suldalslågen, Rogaland county, Atlantic salmon, stocking, genetic variation, Ryman-Laikre effect, microsatellites publishedVersion
|
|---|