| Summary: | Evju, M., Eide, N. E., Rød-Eriksen, L. & Gundersen, V. 2018. Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Femundsmarka nasjonalpark. Røavassdraget, Grøtådalen og Valdalsfjellet. NINA Rapport 1482. Norsk institutt for naturforskning. Femundsmarka nasjonalpark skal utvikle en besøksstrategi. Forvaltningen ønsker i den forbindelse å få vurdert hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel i tre lokaliteter i nasjonalparken. På oppdrag fra Miljødirektoratet utvikler Norsk institutt for naturforskning (NINA) modeller for sårbarhetsvurderinger for ferdsel i verneområder. Sårbarhetsvurderingen omfatter tre lokaliteter med ulike typer og omfang av ferdsel, områdene 1) langs Røavassdraget, 2) Grøtådalen og 3) stier på Valdalsfjellet. I tillegg bidrar prosjektet i Femundsmarka til å utvikle sårbarhetsmodellen i skog og fjell. Første trinn i vurdering av sårbarhet for ferdsel på vegetasjon i en lokalitet, er å kartlegge definerte sensitive enheter innenfor lokaliteten. Deretter blir arealet av de sensitive enhetene vektet mot totalareal (hvor stor del av lokaliteten enheten dekker) og lokalisering (hvor enheten ligger i forhold til i forhold til dagens, eller framtidig forventet ferdsel). Grunnlaget for sårbarhetsvurdering av dyreliv er artsforekomster av rødlistede arter, arter av nasjonal forvaltningsinteresse og livskraftige (LC) arter som er sensitive for forstyrrelser. For å vurdere artsregistreringer som skal tas inn i utregningen, settes en standardisert buffer rundt artsregistreringene hentet fra ulike data-baser, samt egne registreringer. For å regne ut sårbarhet tar vi utgangspunkt i hvor sensitive artene er for forstyrrelse og vekter i forhold til ynglestatusen og forekomsten av arten i lokaliteten og hvor tilgjengelig lokaliteten er for ferdsel. Vi har satt opp funksjonsområder for tamrein og disse vektes i tillegg for reinens faktiske bruk av områdene. Beskrivelsene baseres på feltobservasjoner, eksisterende kunnskap fra skriftlige kilder og databaser, samt brukerdata. For vegetasjon er de sensitive enhetene knyttet til fuktige områder og til leirplasser på svært tørt og fint substrat. Spesielt langs Røavassdraget et det et mylder av leirplasser, som dels sammenfaller med sensitive enheter. Rydding/fjerning av leirplasser på sensitive enheter vil være viktige tiltak for å hindre at de leirplassene som i dag er lite brukt, får økt belastning i fremtiden. Samtidig bør man legge til rette for at enkelte leirplasser tåler mer bruk, Andre aktuelle tiltak kan være å klopplegge eller forsterke stier i fuktige områder og merke stitraseer bedre for å kanalisere ferdselen. Sårbarhetsvurderingen på dyreliv løser ut mindre sårbarhet enn det som er reelt for flere av dellokalitetene, etter gjeldende metodikk. Dette gjelder særlig områdene rundt Nedre Roasten og Røvoltjønnan som er viktige for mange våtmarksfugl. Metodikkutfordringen er først og fremst knyttet til at artsregistreringene er konsentrert på få punkter, som bare i liten grad sammenfaller med stisegmentet, mens fuglene trolig benytter større arealer. Dette funnet er et viktig innspill til videre utvikling av sårbarhetsmodellen. Tråkk rundt vannene knyttet til fisking har trolig negativ effekt på hekkeforekomst rundt vannene. Som et avbøtende tiltak foreslår vi i første rekke en omlegging av stien som kommer fra Falkfangerhøgda bort til den T-merka stien mellom Haugen og Nedre Roasten, slik at den kommer på denne stien sør for Røvoltjønnan. Det er også viktig at de umerka stiene i de sensitive områdene ikke får økt tilrettelegging. Det er helt avgjørende å unngå løshund i området i yngletiden. Ferdselsrestriksjoner (15. mai – 1. juli) kan vurderes, men da må situasjonen bli forverret ift. i dag. Basert på eksisterende kartgrunnlag ser reindrifta ut til å være negativt berørt av ferdsel både sommerstid og vinterstid, da store deler av området er brukt som helårsbeite og stiene flere steder går på tvers av trekkleier. Det er også turisthytter og skiløyper i kalvingsområder. Eksisterende kunnskap om reinens arealbruk i området er ikke tilstrekkelig til å gjøre en tverrfaglig sårbarhetsanalyse, men den tenkning som er gjort presenteres i denne rapporten, for eventuell videreutvikling av en mer robust metode for sårbarhetsvurdering knyttet til reindrift.
|
|---|