Gjess i Vestfold; en oversikt over utbredelse, antall og preferanser i sentrale områder

Andersen, G. E. B. & Tombre, I. M. 2018. Gjess i Vestfold; en oversikt over utbredelse, antall og preferanser i sentrale områder. NINA Rapport 1402. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter registreringer av grågjess (Anser anser) og hvitkinngjess (Branta leucopsis) på la...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Andersen, Gørli E. Bruun, Tombre, Ingunn
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2018
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2501582
Description
Summary:Andersen, G. E. B. & Tombre, I. M. 2018. Gjess i Vestfold; en oversikt over utbredelse, antall og preferanser i sentrale områder. NINA Rapport 1402. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter registreringer av grågjess (Anser anser) og hvitkinngjess (Branta leucopsis) på landbruksarealer i Tønsberg og Sande kommune, Vestfold, i vekstsesongene 2016 og 2017. Rapporten presenterer også utfordringer med gjess rapportert av grunneiere i Sande kommune på et møte arrangert av kommunen. Vestfold er et viktig korn og grønnsaksproduserende fylke i Norge, og økende forekomster av gjess har også bidratt til økende konflikter med landbruksinteresser. Om våren kunne det daglig registreres nærmere 300 grågjess og 100 hvitkinngjess på arealene til Jarlsberg Hovedgård. I juli, august og september var dette tallet økt til 2000-2500 for grågjess og 50-600 for hvitkinngjess. I Sande var daglige totaltellinger i september og oktober på mellom 2000 og 3000 grågjess, og omlag 300 hvitkinngjess. Gjessene viste preferanse for kornarealer, men utnyttet et bred spekter av åkervekster. Erter og salatproduksjon har store utfordringer, men dette ble ikke direkte kvantifisert i dette studiet. Gjessene fulgte veksttadiet til åkervekstene og noen arealer ble foretrukket fremfor andre (nært naturreservat og hvileområder). Etter hvert som kornarealene ble høstet, begynte gjessene å beite på spillkorn i stubbåker, og iseptember og oktober var mellom 80 og 90 % av gjessene på slike arealer. Med planlagt jaktorganisering, vil slike områder kunne være godt egnet for jakt (gitt at forhold nær bebyggelse tas hensyn til). Noe som synes som en økende utfordring for landbruket er gjessenes beiting i stående kornåker. Gjessene kan lande i legder midt i en åker og spise og trampe ned vekstene i åkeren uten at dette oppdages og kan forebygges ved bortjaging. Det er flere skadeforebyggende og konfliktdempende tiltak i grenseflaten gås og landbruk. I Vestfold er det i dag flere lokale initiativer i gang, der en blant annet ønsker å ...