| Summary: | M-A. Svenning & M Ozerov (2018). Atlantisk laks i Adventfjorden på Svalbard. Hvor kommer den egentlig fra. Sluttrapport for Svalbards miljøvernfond (2011-2016). NINA Rapport 1496. Norsk institutt for naturforskning. Viktigste resultater Kunnskapen om vandringsmønsteret til atlantisk laks under sjøoppholdet er svært mangelfull. Det gjelder også kunnskap om hvilke laksebestander som beskattes ved sjølaksefisket, og der-iblant laks som har vært fanget i Adventfjorden/Isfjorden på Svalbard de siste årene. Det er uvisst hvor laks som fanges ved Svalbard har sitt opphav, og om de er spesielt sårbare og derfor bør unntas beskatning. I dette prosjektet har vi foretatt genetiske analyser av laks som ble fanget i garn og kilenot i Adventfjorden på Svalbard i årene 2011-2016, og sammenholdt disse analysene mot en genetisk database som omfatter 185 elver i Nord-Norge og Russland. Ved hjelp av denne genetiske databasen har vi kunnet dokumentere hvor laksen egentlig kommer fra. Hovedkonklusjonen fra denne undersøkelsen er at nærmere 85 % av villaks som fanges i Adventfjorden på Svalbard stammer fra elver i Russland, mens ca. 10 % har sin opprinnelse fra elver i Finnmark og om lag 5 % fra elver i Troms eller Nordland. Av de russiske laksene hadde de fleste (ca. 60 %) opprinnelse fra elver på nordsiden av Kolahalvøya, mens de øvrige stammet fra elver i de østre delene av Barents-/Pechoraområdet (ca. 30 %) og fra elver i Kvitsjøen (ca. 10 %). Vi fant imidlertid ingen indikasjoner på at disse bestandene er sårbare og bør unntas beskatning i forbindelse med det lokale fisket i Adventfjorden eller Isfjorden. Oppdrettslaks utgjorde om lag 5 % av laksefangsten, noe som viser at oppdrettslaksen trolig benytter de samme beiteområdene i havet som villaksen, dvs. også beiter langt nord i Barents-havet og langs kysten av Svalbard. I tillegg til de 125 villaksene og de 6 oppdrettslaksene, ble det også fanget 23 pukkelaks, 7 sjørøyer, 113 torsk, 31 sild, 2 sei, 33 rognkjeks, 1 gapeflyndre, 1 uer, 1 håkjerring og 2 hvithval. Håkjerringa og de to hvitkvalene ble satt ut igjen og hadde ingen synlige skader etter det korte oppholdet i kilenota. Miljøgevinst Miljøgevinsten består først og fremst i at forvaltningen, her ved Sysselmannen og Miljødirekto-ratet, har fått kunnskap om: - hvilke laksebestander som oppholder seg ved kysten av Svalbard, dvs. hvilke områder/elver laksen stammer fra - hvorvidt et eventuelt laksefiske i Adventfjorden/Isfjorden beskatter utsatte og/eller svake lak-sebestander som eventuelt bør unntas beskatning - når atlantisk laks er mest tilgjengelig for fiske, og dermed kan fisketiden reguleres etter dette - hvilke andre fiskearter som trekker inn i Isfjorden/Adventfjorden om sommeren/høsten. Prosjektets samlede miljøgevinst er at miljøforvaltningen har fått et godt grunnlag til å forvalte laksebestandene i Isfjorden/Adventfjorden på en kunnskapsbasert og forvaltningsmessig for-svarlig måte.
|
|---|