| Summary: | Gåsejakt i Nord-Trøndelag. Resultater fra ulike jaktorganiseringer i 2011 - NINA Rapport 777, 46 s. Den Svalbardhekkende bestanden av kortnebbgås er i kraftig vekst, og det er, inntil videre, ingen indikasjoner på at veksten vil avta. På grunn av økende konflikter med landbruksinteresser, samt en bekymring for negative konsekvenser for den sårbare arktiske tundra, er det på det internasjonale nivå oppnådd en enighet om å forsøke å øke jaktuttaket slik at en på den måten kan holde bestanden på et akseptabelt nivå. I Norge er Nord- Trøndelag det viktigste jaktområdet for kortnebbgås om høsten, der gjessene mellomlander på vei tilbake mot vinterområdene i Danmark, Nederland og Belgia. En viktig faktor for å øke jaktutbyttet er at gjessene må oppholde seg lengre i regionen. Vi anslår, basert på resultater fra et pågående prosjekt, at en i dag går glipp av flere uker med jaktmuligheter. De siste årenes intensive jakt har bidratt til å jage gjessene ut av området, og gjessene drar fortsatt sørover før snøen blir liggende på bakken mens det stadig er mye ressurser igjen (spillkorn på stubbåker). Vi ser også at dagens jaktpraksis flere steder i regionen medfører at gjessene spres og blir vanskeligere å jakte på. I forskningsprosjektet GOOSEHUNT (2011-2013, med pilotsesonger 2008-2010) med forskere fra NINA, Aarhus Universitet, NIKU og Norut Alta, er målet å finne en optimal balanse der jakten kan intensiveres samtidig som gjessene blir i området og fortsatt utnytter matressursene. I tillegg til feltarbeid og intervjuer med relevante aktører, samarbeider prosjektet med et lokalt enestående initiativ i Levanger kommune der en rekke grunneiere har gått sammen om en lokal organisering av jakten i områdene Skogn, Ekne og Rognland. Det ble også inngått en avtale med Nesset grunneierlag, Levanger kommune, om eksperientell jakt med ett jaktlag i regi av prosjektet i 2011. Det ble gjennomført et lettere jakttrykk for å vurdere hvor lenge en kunne få gjessene til å bli i området, samtidig som vi kontrollerte forstyrrelsen i tid og rom. Prosjektet har også samarbeidet med Egge tildelingsområde i Steinkjer kommune, som gjennomfører en organisert jaktpraksis som årlig evalueres og tilpasses ny kunnskap og erfaringer. Våre undersøkelser i 2011 har gitt et bedre forskningsmessig grunnlag for å vurdere hvordan nivået på jakttrykket påvirker gjessenes tilstedeværelse. Vi ønsker at resultatene skal kunne brukes i tilretteleggingen av jakt i større områder og samtidig demonstrere en adaptiv viltforvaltning også sett i et internasjonalt perspektiv. Når det gjelder målsettingen om større jaktuttak av kortnebbgås, er det for tidlig å trekke konklusjoner fra de ulike jaktorganiseringene. I Egge er uttaket økt betydelig de siste årene, men våre resultater viser at her er et enda større portensiale. I de andre organisereingene har en så langt ikke oppnådd et økt uttak. Endret adferd hos gjessene, mange uerfarne jegere og at noen jaktlag har unngått jaktopplegget i Skognområder (som en reaksjon på det nye jaktregimet), er mulige forklaringer. Gjessene responderte imidlertid på et lavere jakttrykk, og på Nesset medførte det lave jakttrykket at gåsemengden økte betydelig og ble værende lengre. Dette vil igjen gi flere jaktmuligheter. Studiene har også vist at fredete åkre i nærheten av hvileplassene (der høstpløying utsettes) synes viktige for at gjessene skal finne tilstrekkelig med beitearealer uten fortyrrelser slik at de kan oppholde seg lengre i regionen. Det er også flere aktører i Nord-Trøndelag som fremhever eksklusive avtaler med erfarne jaktlag som den mest effektive måten å få til mange fellinger. Uerfarne jegere kan bidra til å skremme gjessene slik at de sprer seg, blir mer sky og vanskeligere å jakte på. Nord-Trøndelag, gås, jakt, adaptiv forvaltning, Nord-Trøndelag, goose, hunting, adaptive management publishedVersion
|
|---|