| Summary: | Bjørn, P.A., Finstad, B., Nilsen, R., Asplin, L., Uglem, I., Skaala, Ø., Boxaspen, K.K. & Øverland, T. 2008. Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. - NINA Rapport 377. 33 s. Årlige epidemier av lakselus på vill laksefisk i oppdrettsintensive områder var, sammen med rømming av oppdrettslaks, det viktigste argumentet for opprettelsen av nasjonale laksefjorder. De endelig vedtatte nasjonale laksefjordene ble imidlertid noe annerledes enn opprinnelig foreslått, og har ført til usikkerhet om ordningen er riktig og tilstrekkelig for å beskytte vill laksefisk mot infeksjon av lakselus. Dette prosjektet har derfor som målsetting å foreta en flerårig nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i og utenfor nasjonale laksefjorder samt referanseområder langs hele Norskekysten for å evaluere ordningen med nasjonale laksefjorder. Hardangerfjorden har intensiv oppdrettsaktivitet og en relativt begrenset nasjonal laksefjord i ytre del av fjorden. Årets undersøkelse viste høyt infeksjonstrykk i hele fjordsystemet, og indikerer at lakselus kan være en betydelig populasjonsregulerende faktor. Den nasjonale laksefjorden har tilsynelatende liten effekt, sannsynligvis på grunn av sitt begrensede omfang. Bæreevnen i Hardangerfjorden med hensyn til interaksjonen oppdrett-lakselus-ville laksebestander ser derfor ut til å være overskredet, spesielt i år med gunstige miljøforhold for lakselusa. Sognefjorden har også intensiv oppdrettsaktivitet ytterst, men har også en relativt stor nasjonal laksefjord innerst. Årets undersøkelse viste høyt infeksjonstrykk utenfor den nasjonale laksefjorden, mens infeksjonstrykket innenfor er betydelig mindre. Den nasjonale laksefjorden har tilsynelatende positiv effekt, men utvandrende laksesmolt og sjøørret møter et høyt infeksjonstrykk i ytre del av fjorden. Det samme gjelder Romsdalsfjordsystemet. Oppdrettsaktiviteten i ytre fjordområder er intens og store deler av fjordsystemet har klart for høyt infeksjonstrykk. Den nasjonale laksefjorden er av begrenset omfang, men har tilsynelatende positiv effekt. Utvandrende laksesmolt og sjøørret møter imidlertid et høyt infeksjonstrykk i hele resten av fjordsystemet. Sunndalsfjorden har også stor oppdrettsaktivitet, men infeksjonstrykket ser ut til å være lavt både innenfor og utenfor nasjonal laksefjord. Undersøkelsen må gjentas flere år for å finne ut om dette er et konsistent mønster. Trondheimsfjorden har en stor nasjonal laksefjord og omtrent ingen oppdrettsaktivitet. På utsiden av fjorden drives det intensivt oppdrett. Årets undersøkelse viser at infeksjonstrykket innenfor nasjonal laksefjord er lavt. Derimot møter utvandrende laksesmolt og sjøørret et høyt infeksjonstrykk like utenfor nasjonal laksfjord og i kystområdene utenfor, for eksempel ved Hitra. Vikbotten i Vesterålen representerer, på samme måte som Hitra, et ytre kystområde med intensiv oppdrettsaktivitet. Årets undersøkelse viser, som tidligere år, et kronisk forhøyet infeksjonstrykk. Altafjordsystemet i Finnmark har også intensiv oppdrettsaktivitet. Årets undersøkelse viser imidlertid kun et moderat infeksjonstrykk og små forskjeller mellom nasjonal laksefjord innerst, og de oppdrettintensive områdene lengre ut. Dette indikerer, som tidligere år, at lus er et mindre problem i de store nordnorske laksefjordene sammenlignet med fjorder lengre sør. Oppsummert viser undersøkelsen derfor generelt at infeksjonstrykket i 2007 var høyt langs store deler av Norskekysten. Noen av de nasjonale laksefjordene, spesielt de største, ser ut til å kunne ha en positiv effekt, men undersøkelsen må gjentas over flere år før konklusjoner kan trekkes. Utvandrende laksesmolt og sjøørret møter imidlertid generelt et høyt infeksjonstrykk i ytre fjord- og kystområder. NØKKELORD : lakselus, Lepeophtheirus salmonis, registreringer, vill laksefisk, nasjonale laksefjorder Salmon lice, Lepeophtheirus salmonis, wild salmonids, Norwegian national salmon fjords
|
|---|