| Summary: | Hagen, D., Bevanger, K., Hanssen F. og Thomassen, J. 2007. Dialogprosjektet ”Felles politikk for fjellområdene”. Kunnskapsplattform om naturinngrep, arealbruk og forstyrrelser innenfor reindriftens bruksområder i Selbu, Tydal, Røros og Holtålen kommuner. - NINA Rapport 225. 78 s. Fjellområdene i Sør-Trøndelag er del av reinbeitedistriktene Essand, Riast/Hylling og Femund i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde. Prosjektet omfatter arealer i kommunene Holtålen, Røros, Selbu og Tydal. Her har det opp gjennom årene vært betydelige konflikter mellom reindriften og grunneiere, samt andre utmarksbrukere i det berørte området. Årsaken til disse konfliktene er flere, men i denne rapporten tas opp konflikter knyttet til arealbruk i utmarka. Reindriftsnæringa føler seg presset gjennom stadig større aktivitet i og inntil bruksområdene. Grunneierne føler at deres muligheter til næringsutvikling i utmarka/fjellområdene begrenses av den samiske næringsutøvelsen. Arealbrukskonfliktene har delvis vart i flere generasjoner, og det virker ikke som det generelle konfliktnivået blir mindre. Prosjektet ”Felles politikk for fjellområdene” er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom aktører innen næringsliv, forvaltning og politikk. Utgangspunktet er et ønske om felles forståelse for konfliktene i regionen og å etablere en kontakt og dialog mellom de ulike interessene. Denne rapporten er en sammenstilling av fase 1 og 2 (av totalt 5 faser) i prosjektet. Fase 1 ser på hvordan naturinngrep påvirker reindrifta, spesielt effekter av forstyrrelse og effekter på tamrein. Fase 2 omfatter registrering av arealbruk og arealbruksendringer, med fokus på større tekniske inngrep de siste 30-35 år. Arbeidet med de to fasene har vært koordinert og tett samkjørt. Møter er gjennomført med alle sentrale aktører i konflikten, og representerer en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Dette arbeidet vil være et viktig fundament for arbeidet i fase 3 – en dialog-konferanse hvor aktørene sammen skal legge grunnlaget for en bedre sameksistens i åra som kommer. Arealbruk er kartfesta ved bruk av tilgjengelige dataregistre og databaser og inkluderer tekniske inngrep (bygg, anlegg, ledningsnett, vegnett og dyrket mark), inngrepsfrie naturområder (INON) og tursti- og løypenett. Dette er delvis koblet til kart over reindriftens arealbruk (grenser for reinbeitedistriktene, bygg og gjerdeanlegg, sesongvis arealbruk) på grunnlag av datasett fra Reindriftsforvaltningen i Alta. Tap av bruksarealer er den største direkte trusselen for nomadiske livsformer som den sør-norske reindrifta. Ut i fra undersøkelser av villrein er det vist en sammenheng mellom forstyrrelser og bruken reinen gjør av arealene, og mellom høyt individantall og nedgang i kondisjon. Det er likevel ikke vist noen direkte sammenheng mellom økt forstyrrelse og nedgang i kondisjon hos en reinstamme. At tallet på individ er høyere i områder med liten forstyrrelse behøver ikke å ha noen effekt på bestanden dersom dyrene har tilgang til ”ubegrensede” arealer og beiteområder. I hvilken utstrekning resultat fra atferdsundersøkelser relatert til villrein og forstyr-relser har overføringsverdi til tamrein drøftes i rapporten. arealbruk, arealplanlegging, ferdsel, forstyrrelse, hyttebygging, konflikt, reindrift, conflicts, disturbance, land use planning, recreational homes reindeer husbandry
|
|---|