| Summary: | Røv, N. 2006. Kartlegging og overvåking av sjøfugl og sjøpattedyr i Froan. Sluttrapport. – NINA Rapport 202. 36 s. Prosjektet har gitt en oversikt over status for hekkende og overvintrende vannfugl og havørn, samt oter og kystsel i verneområdene i Froan. Området har særlig betydning for hekkende storskarv, toppskarv, grågås, ærfugl, tyvjo, fiskemåke, nordlig sildemåke, svartbak, makrellterne, rødnebbterne og teist. Som overvintringsområde for sjøfugl er Froan viktig for islom, smålom, toppskarv, svartbak og teist. Det finnes også et betydelig antall overvintrende ærfugl, havelle og siland i Froan. Havørn er en vanlig hekkefugl med god ungeproduksjon. Som yngleområde for kystselene havert og steinkobbe er Froan av nasjonal betydning. Verneområdene har en stor oterbestand. Hekkebestandene av storskarv, gråhegre, svartbak og terner er omtrent på samme nivå som på 1970-tallet mens hekkebestandene av grågås og havørn har økt i antall. Det samme har bestandene av oter og kystsel. Sammenliknet med tellingene i 1974-75 tyder resultatene på en tilbakegang i hekkebestandene av toppskarv, gråmåke, sildemåke, fiskemåke, krykkje, teist, ærfugl, smålom og tyvjo. Utbredelsen hos de fleste hekkende sjøfuglarter er hovedsakelig slik den var før fredningen. Men hos toppskarv har det vært betydelige endringer i hekkeutbredelsen. Betydningen av de ulike verneformene er uklar for et flertall av artene. Havørn, grågås, ærfugl og måkefugler har viktige hekkeområder både i og utenfor reservatet, mens storskarv hekker hovedsakelig i naturreservatet. Fiskemåke og nordlig sildemåke har gått mest tilbake i områdene utenom naturreservatet. Myteområdene for grågås, ærfugl og siland ligger i reservatet. I enkelte år har mytebestandene av disse artene vært av internasjonal betydning. Steinkobben har viktige tilholdssteder både i reservatet og i landskapsvernområdet mens registreringer på 1990-tallet viser at kasteplassene for havert uten unntak ligger i naturreservatet. Froan antas å være av spesiell betydning for bevaring av naturlig biologisk mangfold i kystonen, og som referanseområde for biologisk forskning. Følgende kvaliteter påpekes: Områdets størrelse og relative uberørte tilstand, fravær av predatoren mink, helårs funksjonsområde for vannfugl og havørn og kjerneområde for ynglende steinkobbe og havert.
|
|---|