Transportkorridor for E6 mellom Narvik og Bjerkvik. Konsekvensutredning, vurdering av naturmiljø

Bjerke, J.W., Strann, K.-B., Johnsen, T. og Frivoll, V. 2005. Transportkorridor for E6 mellom Narvik og Bjerkvik: konsekvensutredning, vurdering av naturmiljø. - NINA Rapport 2. 49 s. Kommunedelplan for E6 mellom Narvik og Bjerkvik i Nordland har utløst krav om naturfaglige utredninger for berørte o...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Bjerke, Jarle W., Strann, Karl Birger, Johnsen, Trond Vidar, Frivoll, Vigdis Irene
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning 2005
Subjects:
lav
Bru
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2431539
Description
Summary:Bjerke, J.W., Strann, K.-B., Johnsen, T. og Frivoll, V. 2005. Transportkorridor for E6 mellom Narvik og Bjerkvik: konsekvensutredning, vurdering av naturmiljø. - NINA Rapport 2. 49 s. Kommunedelplan for E6 mellom Narvik og Bjerkvik i Nordland har utløst krav om naturfaglige utredninger for berørte områder. I rapporten beskrives naturmiljøet for de berørte områdene. Konsekvensutredninger er gjort for alternativene 1, bru over Ytre Rombaken fra Karistranda til Øyjordneset med ny trasé over Øyjord i retning Bjerkvik; og 2, utbedring av dagens veg mellom Narvik og Trældal med lang tunnel til Geisvik. To varianter av alternativ 2 er også vurdert: 2a utrettinger av dagens veg ved Hergotta og Solbakken, 2b ny trasé ovenfor bebyggelse på strekninga Langstranda-Hjemmemoen. NINA har tatt for seg virkninger på naturmiljøet for deltemaene natur- og vegetasjonstyper, samt fugler og pattedyr og deres leveområder. Undersøkelsene baserer seg både på innhenting av eksisterende informasjon og på befaringer i felt. Feltbefaringene ble utført sommeren 2004. For fugler og pattedyr er helårs- og sesongbetonte leve- og beiteområder utredet. Det generelle inntrykket av faunaen i utredningsområdet er at den på sørsida av Rombaken er fattig og triviell, mens det stedvis er rik og til dels svært rik fauna på nordsida. De rikeste områdene ble påvist i frodige, bratte lier og langs enkelte elver på strekninga fra Kalvikneset til Langstranda. I disse områdene ble det påvist varmekjære arter som gulsanger, munk, svarttrost og gjerdesmett. Liene har også særlig stor tetthet av gransanger. I områdene rundt Solbakken er naturen særlig rik på småvilt, og flere rødliste dagrovfugler bruker regelmessig dette området som jaktområde. Årsakene til artsrikdommen på vilt er den store variasjonen i landskapet, og at mye av skogen er preget av kontinuitet med mye død ved. Sjiktninga av skogen her er viktig, og sammen med frodig undervegetasjon gir dette ypperlige livsbetingelser for mange viltarter. Verdier for vegetasjon er i stor grad sammenfallende med viltverdier. Naturtyper som i følge Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er viktige, finnes i dette området mellom Langstranda og Trældal. Det gjelder bjørkeskog med høystauder, gråor-heggeskog, og gammel løvskog. Innenfor hele planområdet ble det registrert 230 taksa (arter, artsgrupper eller underarter) av karplanter. Ingen rødlistede karplanter ble registrert. I tillegg ble omtrent 70 lavarter registrert, heller ingen av dem rødlistede. Områdets botaniske mangfold betegnes som middels rikt, dog uten innslag av nasjonalt sjeldne planter eller lav. Noen lokalt, dels regionalt sjeldne arter ble imidlertid registrert: Flere av disse plantene ble funnet spredt på Øyjord, mens alle sjeldne lavarter ble registrert i frodige løvskoger, spesielt ved Solbakken. Samlet fører dette til at naturverdien av enkelte områder settes til middels til høyt. Dette er områder som vil bli berørt av alternativene 2, 2a og 2b. Konsekvensen for både 2a og 2b er middels til stor negativ. Delområder med middels eller middels til store naturverdier er markert på eget kart. Berørte områder sør for Rombaken vurderes å ha liten naturverdi. Naturverdien av Geisvik-området vurderes til å være liten til middels både med hensyn til vegetasjon og fauna. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse