Nord-Trøndelag som rasteplass for kortnenngjess. Status for våren 2005

Nicolaisen, P.I., Tombre, I.T., Madsen, J., Kristensen, P. 2005. Nord-Trøndelag som rasteplass for kortnenngjess. Status for våren 2005. NINA Rapport 118. 30 s. Denne rapporten sammenfatter registreringer av kortnebbgjess Anser brachyrhynchus i Nord-Trøndelag våren 2005, samt gjør noen sammenligning...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Nicolaisen, Per Ivar, Tombre, Ingunn, Madsen, Jesper, Kristensen, Peter
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning 2006
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2430955
Description
Summary:Nicolaisen, P.I., Tombre, I.T., Madsen, J., Kristensen, P. 2005. Nord-Trøndelag som rasteplass for kortnenngjess. Status for våren 2005. NINA Rapport 118. 30 s. Denne rapporten sammenfatter registreringer av kortnebbgjess Anser brachyrhynchus i Nord-Trøndelag våren 2005, samt gjør noen sammenligninger med registreringer fra Vesterålen som er et annet viktig rasteområde for kortnebbgjess. Lokaliteter i Steinkjer kommune hadde største forekomster av kortnebbgjess våren 2005. Noen områder som tidligere har vært mye brukt var imidlertid nærmest tømt for gjess. Dette skyltes den intensive jagingen som flere gårdbrukere gjennomførte 24 timer i døgnet under hele kjerneperioden. Som et resultat av dette var det andre områder i Nord-Trøndelag som hadde mange flere gjess enn tidligere registrert. Gjessene var også mer spredt i regionen denne sesongen. Basert på registreringer av ring-merkede individer oppholdt de fleste gjessene seg i Nord-Trøndelag i gjennomsnitt to uker. Dette er mer enn det doble av hva som registreres i Vesterålen. Til tross for dette var kondisjonsoppbyggingen i Nord-Trøndelag beskjeden, ekstremt lav i forhold til tidligere år og også lavere enn i Vesterålen. Det er foreslått flere årsaker til at kortnebbgjess bruker Nord-Trøndelag i økende omfang. De totale forekomstene av gjess, både med tanke på antall og lengde på oppholdet, er høyere i Nord-Trøndelag i dag enn for ti år siden. Det vil være ønskelig å få etablert regionale forvaltingsplaner eller ordninger som gjør at både gjess og gårdsbruk kan sameksistere i regionen med begrenset konfliktnivå. En kombinasjon av jage- og friarealer er mulig, men gårdbrukere som stiller sine marker til disposisjon for gjessene bør kunne være med i en ordning med jordleieavtaler. Arktiske gjess, landbrukskonflikter, arealbruk, trekkstrategier, gåseforvaltning, Arctic geese, agricultural conflicts, land use, migration strategies, goose management © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse