| Summary: | From 2009 inclusive, NINA has received economic support for research on power lines and wildlife from the Norwegian Research Council (NFR) through the RENERGI Programme. The project is named “Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and eco-nomic perspectives” (OPTIPOL). It is scheduled for 5 years (2009-1013) and is part of the ac-tivities within CEDREN, i.e. the Centre for environmental design of renewable energy (cf. http://www.cedren.no). With a grid close to 200 000 km overhead power-lines, the associated rights-of-way (ROW) affect huge land areas in Norway. The overall goal is to develop predict-ing tools for optimal routing of power lines from an environmental perspective and assess technical and economic solutions to minimize conflicts with wildlife and habitat conservation. Thus, the OPTIPOL rationale is based on the belief that the negative effects of electricity transmission and distribution can be reduced with respect to birds and mammals. OPTIPOL has several ambitious objectives, and is divided into sub-projects and specific tasks. From the first of November a PhD-student became part of the project, a position that will be held for 4 years. The main objective of the PhD-activities will be to assess how and why different wildlife species use deforested areas below power lines, evaluate possible positive and negative ef-fects of power-line ROWs, and assess the possibilities for quality improvement. Another part of the project is dedicated the effects of linear structures on movement patterns and distribution in the landscape in native deer species. Here we will examine how different spatial scales influ-ence the processes that guide movement patterns, and responses to linear structures. Another focus will be small game species, with mountain hare, capercaillie, black grouse and hazel grouse as model species. The main objective will be to assess the impact of transforming ROW habitats into attractive small-game foraging habitats. Moreover avoidance behaviour of gallinaceous birds towards power-line corridors will be studied, using capercaillie and hazel grouse as model species. Finally, mortality rates due to power-line collisions, relative to other human-related mortality factors (primarily hunting) among gallinaceous birds will be assessed, using capercaillie and black grouse as model species. Efforts to identify how topographic fac-tors, including vegetation structure, affect bird-collision risk also are part of this work package. A wachtelhund, born in September 2009, is now being trained to locate dead birds in power-line corridors. The efforts to identify species- and site-specific factors regarding bird collisions with power lines is also the rationale behind a subproject where we are developing an online web application for registering dead bird data via Internet. We will target as many relevant us-ers as possible and existing bird-collision data from various projects in NINA will also be im-ported into the database. A functional prototype of the web application is finished, and incorpo-rates topographical maps, and the possibility of overlaying power-line maps. The work with a Least Cost Path (LCP) toolbox for optimal routing of power lines has started. A pilot LCP-GIS-toolbox has been developed and will be further developed in 2010. Data from the national power-line database from NVE has been organised for internal use in a restricted/classified database at NINA. These data are used together with ecological background data to identify case-study areas. The first stage of the work on power-line colour camouflaging and mitigating measures regarding bird collisions and electrocution are made as reviews studies and will be finalized in 2010. Power line, collision, electrocution, bird, eagle owl, ungulate, corridor, ROW, routing, Kraftledning, kollisjon, elektrokusjon, fugl, hubro, hjortevilt, ryddebelte, traséføring, Bevanger, K., Bartzke, G., Brøseth, H., Gjershaug, J.O., Hanssen, F., Jacobsen, K.-O., Kvaløy, P., May, R., Nygård, T., Pedersen, H.C., Reitan, O., Refsnæs, S., Stokke, S. & Vang, R. 2009” Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives” OPTIPOL). Progress Report 2009. – NINA Rapport 504. 46 s. Fra og med 2009 har NINA mottatt økonomisk støtte til forskning på kraftledninger og vilt fra Norges Forskningsråd via RENERGI-programmet. Prosjektet heter “Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives” (OPTIPOL). Det er planlagt for 5 år (2009-2013) og er en del av aktivitetene i forskningssenteret CEDREN, dvs. Centre for environmental design of renewable energy (cf. http://www.cedren.no). Norges kraftledningsnett utgjør nærmere 200 000 km luftledninger som til sammen berører store arealer. Den overordnede målsettingen for prosjektet er å utvikle verktøy som ut fra et miljøsynspunkt kan bidra til å optimalisere trasévalget når kraftledninger bygges, samt vurdere tekniske og økonomiske løsninger for å minimalisere konflikter vis-a-vis vilt og dyrenes leveområder. Bakgrunnen for prosjektet er m.a.o. behovet for å redusere negative effekter av kraftoverføring i forhold til fugl og pattedyr. OPTIPOL har flere ambisiøse delprosjekter som fokuserer spesifikke problemstillinger. Fra første november ble det ansatt en PhD-student i en fireårskontrakt. Hovedfokus i tilknytning til dette arbeidet vil være aktiviteter som ser på hvordan og hvorfor ulike viltarter bruker ryddebeltene i tilknytning til kraftledninger, og evaluering av mulige positive og negative effekter av kraftledningsgater, samt hvordan disse kvalitativt sett kan forbedres. En annen viktig del av prosjektet er viet studier av hvordan terrengbruken hos hjortevilt påvirkes av lineære strukturer i tid og rom og hvordan hjortevilt responderer i forhold til romlige bruksmønstre på ulike nivå. I forhold til småvilt vil fokus være hare, storfugl, orrfugl og jerpe; arter som er egnede modellarter i forhold til flere problemstillinger. Studiene vil fokusere på hvordan kraftledningsgater kan manipuleres for å bli attraktive næringshabitater for småvilt, samt eventuelle unnvikelseseffekter i forhold til kraftledningskorridorer. Dødelighetsomfang som følge av kollisjoner med kraftledninger, sammenlignet med andre menneskeinduserte dødelighetsfaktorer (i første rekke jakt), hos hønsefugl vil også bli vurdert med utgangspunkt i storfugl, orrfugl og jerpe. Det vil også bli arbeidet med å identifisere hvordan bl.a. topografiske faktorer, inklusive vegetasjonsstruktur, påvirker omfang av fuglekollisjoner. En wachtelhund, født i september 2009 blir nå spesialtrenet til å lokalisere kollisjonsdrepte fugler. Målet om å identifisere arts- og stedsspesifikke faktorer som påvirker fuglekollisjoner ligger også bak et av delprosjektene der vi utvikler en online web applikasjon for å registrere funn av døde fugler via Internett. Dette er rettet mot så mange relevante brukere som mulig. Eksisterende databaser med slike opplysninger fra tidligere prosjekter i NINA vil også bli innlemmet. En funksjonell prototype av webapplikasjonen er ferdigstilt og omfatter topografiske kart samt muligheter for å legge på kartlag med kraftledninger. Arbeidet med et “Least Cost Path” (LCP) verktøy for optimal traséføring av kraftledninger er også påbegynt. En pilotversjon av en ”LCP-GIS-toolbox” er utviklet og vil bli videreutviklet i 2010. Data fra den nasjonale databasen over kraftledningsnettet fra NVE er tilrettelagt for internt bruk i en database med begrenset tilgang ved NINA. Dette er data som blir benyttet sammen med økologiske bakgrunnsdata for bl.a. å identifisere optimale studieområ- der. Det innledende arbeidet med vurdering av effekter av fargekamuflering av kraftledninger og avbøtende tiltak i forhold til fuglekollisjoner og elektrokusjon er påbegynt, og omfatter så langt litteraturgjennomgang og en oppsummering av ”state-of-the-art”. Denne første fasen forventes avsluttet i 2010. Guidelines for tekniske løsninger for å avhjelpe elektrokusjonsfare er også kommet godt i gang og vil være en viktig del av virksomheten i 2010. Hubro brukes som modellart i tilknytning til studier av elektrokusjons- og kollisjonsproblematikk og i arbeidet med å komme frem til avbøtende tiltak som både er akseptable fra et teknisk og økologisk synspunkt. Dette arbeidet omfatter bruk av satellittelemetri for bl.a. å studere hvordan hubro benytter kraftledningsstolper under jakt. Det vil også gi data om bevegelsesmønster og elektrokusjonsomfang. I 2009 ble 3 voksne og 4 reirunger utstyrt med radiosendere. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
|
|---|