| Summary: | Framstad, E., Stabbetorp, O.E., Skiftesvik, A.B. & Brandrud, T.E. 2009. Kriterier for vurdering av truete naturtyper. - NINA Rapport 428. 68 s. For å få fram et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av norsk natur skal det utarbeides en oversikt over Norges truete naturtyper, basert på arbeidet med en ny naturtypeinndeling for Norge (NiN). Med naturtype forstås en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der. En naturtypes truethet kan knyttes til risikoen for at naturtypen skal omdannes fullstendig eller skal endres så mye at dens karakteristiske egenskaper som type ikke kan opprettholdes. Denne rapporten drøfter mer prinsipielle sider ved vurdering av truethet for naturtyper og kommer med forslag til et konkret kriteriesett for vurdering av truethet, tilpasset en inndeling i trusselkategorier som tilsvarer IUCNs kategorier for arter. Disse kriteriene skal kunne anvendes på naturtyper som definert av NiN, både for Norge og Svalbard, inkl. havområdene. Kriteriene er sammenholdt med tilsvarende internasjonale systemer for naturtypers truethet. De mest relevante naturtypenivåene i NiN for vurdering av truethet er natursystem (hovedtyper og grunntyper), enkelte livsmedier og landskapsdeltyper. Kriteriene for truethet kan knyttes til naturtypenes mengde (antall forekomster, areal), geografiske utbredelse, økologiske tilstand og landskapsfordeling (fragmentering). Endringer i naturtypenes mengde og utbredelse er trolig lettest å kvantifisere. Vurderinger av endringer i økologisk tilstand bør knyttes til NiNs spesifiserte tilstandsvariabler for de enkelte naturtypene. Kunnskaper og datagrunnlag er foreløpig for dårlig til at et kriterium basert på fragmentering kan brukes i truethetsvurdering. Det anbefales at en vurdering av truethet for naturtyper i første omgang baseres på 4 kriterier knyttet til en vurdering av • endringer i naturtypens mengde siste 50 år, modifisert i forhold til utviklingen siste 10 år • om naturtypen er svært sjelden (få forekomster eller lite areal) • om naturtypen har begrenset utbredelse og pågående reduksjon eller fragmentering • endringer i andelen av naturtypens forekomst (areal, antall) som er i minst akseptabel økologiske tilstand, siste 50 år, modifisert i forhold til utviklingen siste 10 år Kriteriesettet må ses som første ledd i en utviklingsprosess mot et sikrere og mer robust verktøy for å vurdere naturtypers truethet. Kriteriesettet må testes ut mot konkrete naturtyper, og det må videreutvikles i lys av erfaringer med slike vurderinger, samt ut fra utviklingen av NiN. Dessuten må det skaffes vesentlig bedre data for naturtypers forekomst, mengde og økologiske tilstand. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
|
|---|