| Summary: | Van Dijk, J., Heggberget, T.M., Homstrøm, F. og Solem, M.I. 2009. Fallvilt og avlivede dyr av oter, årsrapport for 2008. - NINA Rapport 460. 21 s. Mål Hensikten med prosjektet som rapporteres her er å bearbeide otermateriale som samles inn i NINA og derved videreføre tidsserier som startet i 1987. Denne rapporten oppdaterer tidsseriene med materiale som ble mottatt i 2008. Oversikt over materialet som ble journalført i 2008. 1. Tilvekst av otermatriale i 2008. Vi mottok materiale fra 112 otrer i 2008. Totalt er det nå registrert informasjon om 4476 otrer som døde i vill tilstand i perioden 1970-2008. 2. Dødsår Otrene som ble registrert i 2008 var døde i åra 1995-2008. 3. Geografiske fordeling Tilveksten i materialet i 2008 var fra Vest-Agder og alle fylker fra Hordaland til Finnmark. 4. Kjønnsfordeling I materialet som ble registrert i 2008 og som hadde opplysninger om kjønn var det 50 hanner (51,0 %) og 48 hunner (49,0 %). Oppdatering av tidsserier mht antall otrer per fylke Siden midten av 1990-tallet har andelen otrer fra Vestlandet økt, mens andelen fra Nord-Norge har avtatt omtrent tilsvarende og Midt-Norges andel har vært relativt uendret. Nesten alle otrene kommer fra kyst- og fjordstrøk, og det er en klar sammenheng mellom lengden av kystlinja og mengden av oterfallvilt innlevert per fylke. Dødsårsaker Fordelingen av dødsårsaker har variert over tid. Dette har i alle fall delvis sammenheng med hvordan otrene fordelte seg geografisk i ulike tidsperioder, for i sør dominerer drukning, mens i nord dominerer påkjørsler. Kjønnsfordeling I materialet er det overvekt av hanner, men ikke nødvendigvis i bestanden, for unge hanner er overrepresentert, spesielt ved drukning i fiskeredskap. Demografi Andelen ett-årige hanner økte og andelen eldre hunner avtok fra nord til sør blant otrer som døde. Dette tyder på at kjønns- og alderssammensetningen i bestandene varierer og at hunner i reproduksjonsalder utgjør en mindre andel av bestanden i sør enn i nord. Bestandsendringer Det er en stor usikkerhet med bestandsindeksen som baseres på innleverte, påkjørte otrer, og den er ikke presentert i denne rapporten. Metoden er billig og landsdekkende, men det trengs korrektiver til metoden og estimater for usikkerhet. Slik oterovervåkingen praktiseres nå har vi ikke kontroll med innsamlingseffektiviteten og mangler estimater for den geografiske variasjonen i påkjørselsrisiko eller drukningsrisiko. Metoden sier heller ikke noe om bestandstetthet eller bestandsstørrelse. Av disse grunnene er det betydelige problemer med å estimere bestandsendring basert på preparerte, påkjørte otrer Korrektiver kan oppnås ved å velge noen områder for mer intensive studier som gjentas. Da kan det etableres estimater for de usikre faktorene. Det gjelder bestandstetthet (DNAidentifisering av individer fra ekskrementer), sammenhengene mellom bestand, fallviltrate (lokal registrering av døde otrer og dødsårsakene) og prepareringsrate for fallviltet, og variasjon/ endring/usikkerhet i disse sammenhengene. Dermed oppnås et bedre grunnlag for å vurdere bestand og bestandsendringer på landsbasis basert på otrer i fallviltbasen © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
|
|---|