Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2008

Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T., Stien, A. & Systad, G.H. 2009. Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2008 - NINA Rapport 465. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er k...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Jacobsen, Karl Otto, Johnsen, Trond Vidar, Nygård, Torgeir, Stien, Audun, Systad, Geir Helge
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning 2009
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2389468
Description
Summary:Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T., Stien, A. & Systad, G.H. 2009. Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2008 - NINA Rapport 465. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen betydelig forbedret. Kongeørna er studert over åtte feltsesonger (2001-2008) i de indre områdene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. Fra 2005 ble også de ytre delene av Vest-Finnmark inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland, Sørøya og Rolvsøy. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet var 83 % av territoriene okkupert i løpet av studieperioden. Blant disse okkuperte territoriene resulterte 73 % i hekkeforsøk hvor av 65 % ble suksessfulle. Det var to unger i 25 % av de suksessfulle reirene og en unge i 75 %. Til sammen gir dette en gjennomsnittlig reproduktiv suksess på 0,5 unge pr territorium. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er relativt god i indre områder og i de ytre kyststrøk. Kalvingsområdene for reinen finner vi i dal- og indre kystområdet og i det ytre kystområdet. På tross av dette synes hekkesuksessen til kongeørna å være lavest i dal- og indre kystområdet. Det er også klart fra våre studier så langt at de store forskjellene i hekkesuksess finner vi mellom territoriene og bare i mindre grad mellom år på tvers av territoriene, noe som tyder på store kvalitetsforskjeller mellom territoriene. Antall næringsprøver som er samlet inn i de ytre kystområdene er begrenset, men de foreløpige resultatene viser at kongeørna har en variert diett, hvor hare og rype er de viktigste byttedyrene. Andelen rein er rundt det samme som i andre studier i Fennoskandia. Det er imidlertid stor variasjon i næringen fra de fire ulike øyene, noe som nok gjenspeiler hva som av tilgjengelige byttedyr. Unge kongeørner drar i regelen vekk fra Finnmark om vinteren, men returnerer påfølgende sommer. Trekket går både vestover (Lofoten og Vesterålen) og østover (Russland), men de fleste drar sørover til Finland og Sverige. Mange forsvinner i Nord-Sverige første vinter, og flere har sannsynligvis vært utsatt for ulovligheter. Unge kongeørner bruker kalvingsområdene for rein i liten grad. Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik, kongeørn, reinsdyr, rovviltskader, hekkesuksess, næring, trekk, Norway, golden eagle, reindeer, predator damage, breeding success, food choice, migration © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.