| Summary: | Bremset, G., Dokk, J.G., Kraabøl, M., Museth, J. & Thorstad, E.B. 2012. Overvåking av småblank i Øvre Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt. - NINA Rapport 832, 20 sider. I begynnelsen av september 2011 ble det gjennomført til sammen åtte timers elektrisk båtfiske på 11 stasjoner i to områder av øvre Namsen. Det elektriske båtfisket ble utført på en forholds-vis rasktflytende elvestrekning oppstrøms Åsmulfossen, og på en forholdsvis sakteflytende el-vestrekning oppstrøms Namsskogan sentrum. Det ble benyttet en 18 fots flatbunnet alumini-umsbåt med 200 hestekrefters vannjetmotor. Denne båten kan operere effektivt i vanndybder mellom om lag 40 cm og 2,5 meter. Det ble fisket medstrøms i langsgående transekter, fiskene ble fanget med langskaftete håver og oppbevart i et innebygget akvarium med kontinuerlig vanngjennomstrømming. Med unntak av et mindre utvalg småblank ble all fisk satt tilbake til elva etter registrering av art og lengde. Totalfangsten var 427 aure, 31 småblank, seks trepiggete stingsild, to røye og én ørekyt. De undersøkte transektene utgjorde samlet sett om lag 21 km elvestrekning, fordelt på 11,6 km oppstrøms Åsmulfossen og 9,4 km oppstrøms Namsskogan sentrum. Det ble funnet betydelig mer småblank i det nederste området (27 individer) enn i det øverste området (fire individer). Omregnet til fangst per innsatsenhet og arealenhet ble det fanget 0,03-0,32 småblank per mi-nutt og 0,06-0,41 småblank per 100 m2. De fleste småblankene hadde lignende kroppsdrakt som ungfisk av sjøvandrende laks. Det ble imidlertid fanget en småblank like oppstrøms Ås-mulfossen som hadde en blank kroppsdrakt, som ligner på den pelagiske drakten til lakse-smolt, sjøaure og annen fisk som lever i de frie vannmasser. En sammenligning av resultater fra strandnært elektrisk fiske, båtelfiske og garnfiske viser for-holdsvis store forskjeller. Strandnært elektrisk fiske har resultert i jevnt over mindre individer enn de to andre metodene, noe som kan forklares med størrelsesavhengige forskjeller i habi-tatbruk. Fangst per innsatsenhet var lignende for strandnært elektrisk fiske og båtelfiske, mens fangst per arealenhet var betydelig høyere for strandnært elektrisk fiske. Når det gjelder samlet fangst synes garnfiske å være den mest effektive metoden, men har sine metodiske svakheter når det gjelder selektivitet og hvilke områdetyper metoden er egnet i. Den største betenkelighe-ten er likevel at garnfiske er lite skånsomt for en liten og sårbar fiskebestand. Det ble ikke ob-servert akutt dødelighet eller tydelige skader på fisk fanget under elektrisk båtfiske i Øvre Namsen, og generelt sett er denne metoden regnet å være forholdsvis skånsom for fisk. Erfaringer tilsier at elektrisk båtfiske kan være en kostnadseffektiv metode for å undersøke fis-kebestander i et større vassdragsområde. I Øvre Namsen kan elektrisk båtfiske være en del av et mer omfattende overvåkingsprogram, for å skaffe informasjon om nåværende bestandssta-tus og framtidig bestandsutvikling. For å få en bedre oversikt over status bør det gjennomføres kartlegging av utbredelse i sidevassdrag, og kvantitative undersøkelser ved hjelp av merking-gjenfangst i hovedstrengen. Etter at utbredelse og bestandsstatus er kartlagt bør framtidig overvåking baseres på et sett av metoder som er egnet i de ulike habitattypene. I et utvalg av grunne, strandnære områder kan det benyttes tradisjonelt elektrisk fiske, mens det i dypere områder kan benyttes elektrisk båtfiske i kombinasjon med videoteknikk og undervannsobser-vasjoner. Som et supplement til disse skånsomme metodene kan det benyttes garnfiske på noen lokaliteter, men man bør unngå områder med spesiell høy forekomst av småblank. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
|
|---|