Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva
Prosjektet ”Vänerlaksens fria gång” er et Interregprosjekt initiert av svenske og norske miljø-vernmyndigheter. Målsettingen med prosjektet er å utrede mulighetene for å styrke (svensk side) og reetablere (norsk side) bestanden av Vänerlaks i Klarälven og Trysil-/Femundselva. Siden tidlig på 1900-ta...
Main Authors: | , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Norsk institutt for naturforskning
2013
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2385235 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2385235 |
---|---|
record_format |
openpolar |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
risikoanalyse Gyrodactylus salaris laks fiskesykdom Vänern Klarälven Trysilelva Femundselva |
spellingShingle |
risikoanalyse Gyrodactylus salaris laks fiskesykdom Vänern Klarälven Trysilelva Femundselva Olstad, Kjetil Hytterød, Sigurd Hansen, Haakon Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva |
topic_facet |
risikoanalyse Gyrodactylus salaris laks fiskesykdom Vänern Klarälven Trysilelva Femundselva |
description |
Prosjektet ”Vänerlaksens fria gång” er et Interregprosjekt initiert av svenske og norske miljø-vernmyndigheter. Målsettingen med prosjektet er å utrede mulighetene for å styrke (svensk side) og reetablere (norsk side) bestanden av Vänerlaks i Klarälven og Trysil-/Femundselva. Siden tidlig på 1900-tallet er det totalt bygget 11 elvekraftverk i Klarälven og Trysilelva, ni på svensk side og to på norsk side. Ved de to norske er det konstruert fisketrapper, mens det ikke finnes tilsvarende løsninger ved noen av de svenske. Kraftverkene fremstår derfor i dag som absolutte hindre for oppvandrende fisk. Prosjektet har siden oppstarten i 2011 fokusert på bio-logiske, tekniske og juridiske aspekter i forhold til muligheter for å styrke og reetablere bestan-den av Klarälvslaks. Prinsipielt jobbes det i forhold til et perspektiv med kortsiktige og langsikti-ge løsninger. Hovedmålet på lang sikt er å reetablere frie vandringsveier mellom Vänern og gyteområdene på norsk side, både oppstrøms og nedstrøms, for henholdsvis gytefisk og smolt. De kortsiktige løsningene skal i dette perspektivet ivareta målsettingen om å reetablere lakse-produksjon på mest mulig av de opprinnelig lakseproduserende elvestrekninger i prosessen mot det langsiktige målet. Våren 2013 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist i Vänern. I Norge har G. salaris medført betydelig dødelighet på laksunger i ville populasjoner siden midt på 1970-tallet. I dag er arten behandlet som en svært alvorlig patogen av Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE) og den er spesifikt omtalt i EU-lovverket. Formålet med denne rapporten har vært å gjennomføre en vurdering av sannsynlighet for spredning av parasitten fra Vänern- / Klarälvsvassdraget til laks på norsk side i Trysil- / Femundselva og videre til Atlantisk laks i Norge, primært som en følge av aktivitet i prosjektet ”Vänerlaksens fria gång”. I løpet av arbeidet med rapporten ble det gjort en ny påvisning av G. salaris, denne gangen nedenfor det øverste vandringshindret på svensk side i Klarälven. Dette innebærer i prinsippet at smittesonen inkluderer Vänern og elvene Gullspångsälven og Klarälven opp til Höljes. Risikoanalysen er gjennomført som en kvalitativ vurdering av sannsynlighet for spredning og effekter av eventuell spredning i henhold til retningslinjer gitt av verdens dyrehelseorganisasjon (OIE: Aquatic Animal Health Code). Påvisning av G. salaris i Vänern og Klarälven reiser viktige spørsmål både av praktisk og prin-sipiell art for forvaltningsmyndighetene. I risikoanalysen adresseres følgende spørsmål: - Hvilken betydning vil G. salaris ha for laksen i Vänern / Klarälven? - Hvilke konsekvenser ville en eventuell spredning ha for Atlantisk laks i Norge? - Hvilke spredningsveier finnes og hva er sannsynligheten for spredning via disse? - Hvilke tiltak bør og kan gjøres for å minimere sannsynligheten for spredning i forbindel-se med prosjektet «Vänerlaxens fria gång»? Risikoanalysen er lagt opp som en vurdering av to mulige spredningsscenarioer: spredning til Trysil- / Femundselva (laks og røye) og spredning til øvrige populasjoner av Atlantisk laks i Norge. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. |
format |
Report |
author |
Olstad, Kjetil Hytterød, Sigurd Hansen, Haakon |
author_facet |
Olstad, Kjetil Hytterød, Sigurd Hansen, Haakon |
author_sort |
Olstad, Kjetil |
title |
Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva |
title_short |
Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva |
title_full |
Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva |
title_fullStr |
Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva |
title_full_unstemmed |
Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva |
title_sort |
risiko for spredning av gyrodactylus salaris fra vänern og klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i trysil- / femundselva |
publisher |
Norsk institutt for naturforskning |
publishDate |
2013 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2385235 |
long_lat |
ENVELOPE(17.883,17.883,69.483,69.483) ENVELOPE(12.319,12.319,65.351,65.351) |
geographic |
Finnes Laksen |
geographic_facet |
Finnes Laksen |
genre |
Røye |
genre_facet |
Røye |
op_source |
46 s. |
op_relation |
NINA Rapport;991 http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2013/991.pdf Fylkesmannen i Hedmark og Länsstyrelsen i Värmland Olstad, K., Hytterød, S. og Hansen, H. 2013. Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva - NINA Rapport 991. 46 s. urn:isbn:978-82-426-2601-1 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2385235 cristin:1068898 |
_version_ |
1766180296498085888 |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2385235 2023-05-15T18:08:03+02:00 Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Olstad, Kjetil Hytterød, Sigurd Hansen, Haakon 2013 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2385235 nob nob Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport;991 http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2013/991.pdf Fylkesmannen i Hedmark og Länsstyrelsen i Värmland Olstad, K., Hytterød, S. og Hansen, H. 2013. Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva - NINA Rapport 991. 46 s. urn:isbn:978-82-426-2601-1 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2385235 cristin:1068898 46 s. risikoanalyse Gyrodactylus salaris laks fiskesykdom Vänern Klarälven Trysilelva Femundselva Research report 2013 ftninstnf 2021-12-23T07:16:52Z Prosjektet ”Vänerlaksens fria gång” er et Interregprosjekt initiert av svenske og norske miljø-vernmyndigheter. Målsettingen med prosjektet er å utrede mulighetene for å styrke (svensk side) og reetablere (norsk side) bestanden av Vänerlaks i Klarälven og Trysil-/Femundselva. Siden tidlig på 1900-tallet er det totalt bygget 11 elvekraftverk i Klarälven og Trysilelva, ni på svensk side og to på norsk side. Ved de to norske er det konstruert fisketrapper, mens det ikke finnes tilsvarende løsninger ved noen av de svenske. Kraftverkene fremstår derfor i dag som absolutte hindre for oppvandrende fisk. Prosjektet har siden oppstarten i 2011 fokusert på bio-logiske, tekniske og juridiske aspekter i forhold til muligheter for å styrke og reetablere bestan-den av Klarälvslaks. Prinsipielt jobbes det i forhold til et perspektiv med kortsiktige og langsikti-ge løsninger. Hovedmålet på lang sikt er å reetablere frie vandringsveier mellom Vänern og gyteområdene på norsk side, både oppstrøms og nedstrøms, for henholdsvis gytefisk og smolt. De kortsiktige løsningene skal i dette perspektivet ivareta målsettingen om å reetablere lakse-produksjon på mest mulig av de opprinnelig lakseproduserende elvestrekninger i prosessen mot det langsiktige målet. Våren 2013 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist i Vänern. I Norge har G. salaris medført betydelig dødelighet på laksunger i ville populasjoner siden midt på 1970-tallet. I dag er arten behandlet som en svært alvorlig patogen av Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE) og den er spesifikt omtalt i EU-lovverket. Formålet med denne rapporten har vært å gjennomføre en vurdering av sannsynlighet for spredning av parasitten fra Vänern- / Klarälvsvassdraget til laks på norsk side i Trysil- / Femundselva og videre til Atlantisk laks i Norge, primært som en følge av aktivitet i prosjektet ”Vänerlaksens fria gång”. I løpet av arbeidet med rapporten ble det gjort en ny påvisning av G. salaris, denne gangen nedenfor det øverste vandringshindret på svensk side i Klarälven. Dette innebærer i prinsippet at smittesonen inkluderer Vänern og elvene Gullspångsälven og Klarälven opp til Höljes. Risikoanalysen er gjennomført som en kvalitativ vurdering av sannsynlighet for spredning og effekter av eventuell spredning i henhold til retningslinjer gitt av verdens dyrehelseorganisasjon (OIE: Aquatic Animal Health Code). Påvisning av G. salaris i Vänern og Klarälven reiser viktige spørsmål både av praktisk og prin-sipiell art for forvaltningsmyndighetene. I risikoanalysen adresseres følgende spørsmål: - Hvilken betydning vil G. salaris ha for laksen i Vänern / Klarälven? - Hvilke konsekvenser ville en eventuell spredning ha for Atlantisk laks i Norge? - Hvilke spredningsveier finnes og hva er sannsynligheten for spredning via disse? - Hvilke tiltak bør og kan gjøres for å minimere sannsynligheten for spredning i forbindel-se med prosjektet «Vänerlaxens fria gång»? Risikoanalysen er lagt opp som en vurdering av to mulige spredningsscenarioer: spredning til Trysil- / Femundselva (laks og røye) og spredning til øvrige populasjoner av Atlantisk laks i Norge. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. Report Røye Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Finnes ENVELOPE(17.883,17.883,69.483,69.483) Laksen ENVELOPE(12.319,12.319,65.351,65.351) |