| Summary: | Prosjektet ”Vänerlaksens fria gång” er et Interregprosjekt initiert av svenske og norske miljø-vernmyndigheter. Målsettingen med prosjektet er å utrede mulighetene for å styrke (svensk side) og reetablere (norsk side) bestanden av Vänerlaks i Klarälven og Trysil-/Femundselva. Siden tidlig på 1900-tallet er det totalt bygget 11 elvekraftverk i Klarälven og Trysilelva, ni på svensk side og to på norsk side. Ved de to norske er det konstruert fisketrapper, mens det ikke finnes tilsvarende løsninger ved noen av de svenske. Kraftverkene fremstår derfor i dag som absolutte hindre for oppvandrende fisk. Prosjektet har siden oppstarten i 2011 fokusert på bio-logiske, tekniske og juridiske aspekter i forhold til muligheter for å styrke og reetablere bestan-den av Klarälvslaks. Prinsipielt jobbes det i forhold til et perspektiv med kortsiktige og langsikti-ge løsninger. Hovedmålet på lang sikt er å reetablere frie vandringsveier mellom Vänern og gyteområdene på norsk side, både oppstrøms og nedstrøms, for henholdsvis gytefisk og smolt. De kortsiktige løsningene skal i dette perspektivet ivareta målsettingen om å reetablere lakse-produksjon på mest mulig av de opprinnelig lakseproduserende elvestrekninger i prosessen mot det langsiktige målet. Våren 2013 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist i Vänern. I Norge har G. salaris medført betydelig dødelighet på laksunger i ville populasjoner siden midt på 1970-tallet. I dag er arten behandlet som en svært alvorlig patogen av Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE) og den er spesifikt omtalt i EU-lovverket. Formålet med denne rapporten har vært å gjennomføre en vurdering av sannsynlighet for spredning av parasitten fra Vänern- / Klarälvsvassdraget til laks på norsk side i Trysil- / Femundselva og videre til Atlantisk laks i Norge, primært som en følge av aktivitet i prosjektet ”Vänerlaksens fria gång”. I løpet av arbeidet med rapporten ble det gjort en ny påvisning av G. salaris, denne gangen nedenfor det øverste vandringshindret på svensk side i Klarälven. Dette innebærer i prinsippet at smittesonen inkluderer Vänern og elvene Gullspångsälven og Klarälven opp til Höljes. Risikoanalysen er gjennomført som en kvalitativ vurdering av sannsynlighet for spredning og effekter av eventuell spredning i henhold til retningslinjer gitt av verdens dyrehelseorganisasjon (OIE: Aquatic Animal Health Code). Påvisning av G. salaris i Vänern og Klarälven reiser viktige spørsmål både av praktisk og prin-sipiell art for forvaltningsmyndighetene. I risikoanalysen adresseres følgende spørsmål: - Hvilken betydning vil G. salaris ha for laksen i Vänern / Klarälven? - Hvilke konsekvenser ville en eventuell spredning ha for Atlantisk laks i Norge? - Hvilke spredningsveier finnes og hva er sannsynligheten for spredning via disse? - Hvilke tiltak bør og kan gjøres for å minimere sannsynligheten for spredning i forbindel-se med prosjektet «Vänerlaxens fria gång»? Risikoanalysen er lagt opp som en vurdering av to mulige spredningsscenarioer: spredning til Trysil- / Femundselva (laks og røye) og spredning til øvrige populasjoner av Atlantisk laks i Norge. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
|
|---|