| Summary: | Denne rapporten tar for seg kunnskapsstatus for sjøfugl i det sørlige Barentshavet, både i norsk og russisk sektor. Etter at SEAPOP ble etablert har kunnskapen om fordeling av sjøfugl i dette området blitt kraftig forbedret, men bestandene har også gjennomgått store forandringer i utbredelse og antall. Ny teknologi for overvåkning av sjøfugl er også introdusert, for eksempel lys- og GPS-loggere, satellittsendere, samt isotopanalyser og genetiske metoder. Datamengden er økt og relativt bra oppdatert for hekkende sjøfugl i norske områder. Også overvintrende og fjærfellende bestander er talt opp etter 2004. Noen arter er dårligere dekket enn andre på grunn av skjult hekkeadferd, slik som teist og toppskarv. Fåtallige og sjeldne ar-ter er dårligere dekket enn de mer tallrike artene. Forvaltningsområdet Lofoten - Barentshavet er et av de best oppdaterte områdene når det gjelder fordeling av sjøfugl gjennom året. En stor del av forskningsinnsatsen på norske sjøfugl utføres i området, spesielt på Bjørnøya, Røst og på Hornøya ved Vardø, mens aktiviteten er økt i koloniene på Hjelmsøya, Anda og Grindøya. Dataene finnes i en rekke databaser. Svært mye finnes i SEAPOP-systemet med kilder i Norsk Polarinstitutt’s og i Norsk Institutt for Naturforskning’s sjøfugldatabaser. Modellerte data fra åpent hav data finnes i egne databaser fritt tilgjengelig. NOF og Artsdatabanken driver artsob-servasjoner, basert på frivillig rapportering. I tillegg finnes en rekke databaser der data gjen-brukes og redefineres, uten at det ligger ny informasjon om utbredelse til grunn. Russiske data er til dels tilrettelagt på tilsvarende måte som norske, dette gjelder spesielt ko-lonidata, som eksisterer i en felles database for Barentshavregionen. Rettighetsspørsmål gjør at dette likevel ikke er tilgjengelig informasjon. Det samme gjelder for russiske data fra åpent hav og andre typer data fra russisk sone, der materialet stort sett er publisert på russisk, og dermed vanskelig tilgjengelig. This report handles the knowledge status for seabirds in the southern part of the Barents Sea, both in the Norwegian and in the Russian sector. After the establishment of SEAPOP, the knowledge base of the seabird populations in the area has been strongly improved, but the populations have also gone through large changes in numbers and distributions. New technologies has also been introduced the later years, making it possible to follow individual birds through the year by using geolocator light loggers, gps receivers and satellite transmitters, and isotope analyses and genetic studies. The data base has been increased and is now relatively well updated for the Norwegian parts of the area. Also wintering and moulting populations are well covered after 2004. Some species are poorly covered due to breeding habits in hidden areas, such as shag and black guillemot. Rare species are less well covered than more numerous species. The Barents Sea management area is still one of the better updated areas when looking at seabird distribution through the year. A large part of the Norwegian scientific research on seabirds is done in the area, especially at Bjørnøya and at Hornøya, Vardø, and the activity in the colonies at Hjelmsøya, Anda and Grindøya has been increased in that respect. The information can be found in several databases. Much of it is gathered in the SEAPOPsystem with sources in the seabird databases of the Norwegian Polar Institute and the Norwegian Institute of Nature Research. Modeled data of birds in open sea are freely accessible in a separate database. The Norwegian Ornithologist Society (NOF) and the Species Data Bank in Norway have another database based on voluntarily gathering of data. In addition, there are several databases with derived and redefined results, but not based on new information on distribution. Russian data is partly similar to the Norwegian datasets, specially the colony database, which exists in a common database for the Barents Sea region. Even though, the right to the data on Russian hands makes the data difficult to access. The same counts for Russian data from the open sea and other types of data from Russian areas, which are mostly published on Russian and therefore not easily accessible. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
|
|---|