| Summary: | Sundt-Hansen, L.E., Berg, O.K., Davidsen, J.G., Hellen, B.A., Bremset, G., Eikaas, L., Kambestad, M., Karlsson, S., Rønning, L., Sægrov, H. & Heggberget, T.G. 2016. Fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen. Årsrapport 2015 og planer for videreføring av undersøkelsene. - NINA Kortrapport 1, 30 sider. I 2015 ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen mellom Namsskogan sentrum og Trongfossen, samt garnfiske med påfølgende genetiske undersøkelser i området mellom Aunfossen og Nedre Fiskumfossen. Undersøkelsene, som har hovedfokus på bestandene av namsblank, er en videreføring av et undersøkelsesprogram som ble startet opp i 2014, og skal gjennomføres årlig til og med 2018. Undersøkelsene utføres i samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Rådgivende Biologer AS, og er knyttet til reguleringene i Øvre Namsen på oppdrag for NTE Energi AS. Undersøkelsene i 2015 omfattet strandnært elektrisk fiske, elektrisk båtfiske, merkestudier, garnfiske, undervannsobservasjoner og genetiske analyser. Flere av disse undersøkelsene ble påvirket av at det var svært sen snøsmelting i høytliggende deler av nedbørsfeltet. Dette medførte relativt lav vanntemperatur og svært lav ledningsevne da flere av undersøkelsene ble gjennomført i august 2015. De spesielle forholdene påvirket resultatene oppnådd under elektrisk fiske på grunn av svært lav fangbarhet av namsblank og aure. Erfaringene fra 2015 styrker inntrykket fra 2014, som tilsier at det må anvendes ulike metoder for å fange og observere namsblank. Kravet om skånsom fangst av namsblank øker behovet for å kombinere flere metoder i undersøkelsesperioden. Vandringer, gyting og habitatbruk hos namsblank i områdene ved Mellingselva ble undersøkt gjennom radio- og hydroakustisk merking i 2014 og 2015. I 2015 ble det også gjennomført merkestudier i området ved utløpet av Frøyningselva. I mai, juli og september ble det til sammen merket 88 namsblank, hvorav 28 individer med radiosendere, 13 individer med akustiske sender og 37 individer med PIT-merker. Det ble gjennomført manuelle peiling med tre ukers mellomrom fra slutten av august 2015, og tre dager i oktober 2015 ble 15 individer peilet to ganger daglig. Data fra merke- og peilestudier er foreløpig ikke analysert, men resultatene fra merkestudiene skal etter planen bli publisert i en egen rapport i løpet av 2016. Effektiviteten av strandnært elektrisk fiske i august var gjennomgående svært lav, noe som også er erfaringen fra tidligere undersøkelser i flere deler av Øvre Namsen. Imidlertid var det langt bedre resultater av elektrisk fiske i september, spesielt når fisket ble gjennomført om natta. Hovedutfordringen er at namsblank foretrekker rasktflytende områder, som ofte er for dype til å kunne fiske effektivt med vanlig utstyr for strandnært elektrisk fiske. For å øke effektiviteten av elektrisk fiske vil det fra og med 2016 gjøres forsøk med spesialkonstruert storhåv for fangst av fisk som flykter nedstrøms. Bruk av småmasket storhåv har tidligere vist seg å være effektivt for å fange årsyngel av laks i spesielt rasktflytende områder. For å fange namsblank i svært rasktflytende områder, må det trolig benyttes noe større maskevidde på nettet enn det som tidligere er benyttet i storhåv. I tillegg er det aktuelt med en bredere storhåv som må betjenes av to personer. For registrering av forekomst av namsblank har drivtelling om natten vist seg å fungere meget godt. På bakgrunn av disse erfaringene tas det sikte på at elektrisk fiske og drivtelling om natten benyttes i større grad enn opprinnelig planlagt i områder som skal undersøkes i 2016-2018. Det er viktig å se elektrisk båtfiske, strandnært elektrisk fiske og drivtelling i sammenheng, siden det er trolig at anvendbarheten til de enkelte metodene vil variere med ulike hydrologiske forhold i Namsen. Strandnært elektrisk fiske synes mest effektivt på små og unge individer av namsblank, mens elektrisk båtfiske i større grad fanger store og eldre individer. Dette skyldes trolig forskjellig habitatbruk og habitatpreferanser hos ulike alders- og størrelsesgrupper. For fangst og merking av representative utvalg av namsblank (ungfisk, umoden fisk, kjønnsmoden fisk), synes derfor en kombinasjon av metodene å være bedre enn å satse utelukkende på én av metodene. For første gang har det ved hjelp av genetiske metoder blitt identifisert hybridisering mellom relikt og anadrom laks i Namsen. Hybridisering har blitt muliggjort ved bygging av fisketrapper i vassdraget. Videre dokumenterer genetiske analyser av fisk fanget i august 2015 at namsblank fortsatt finnes i området mellom Nedre Fiskumfossen og Aunfossen, selv om det har vært til dels betydelig oppganger av sjøvandrende laks siden 1980-tallet. Det er ikke mulig å fastslå om det fangete eksemplaret av namsblank har opphav fra dette området eller er en fisk som kommer fra områdene oppstrøms Aunfossen. Imidlertid er det langt flere observasjoner av laksehybrider enn namsblank med rent opphav. Dette tyder på at bestanden av namsblank i hybridsonen har blitt redusert og i dag er liten. Det planlegges å supplere materialet fra denne delen av undersøkelsesområdet i en senere del av undersøkelsesperioden. Erfaringene fra 2014 og 2015 muliggjør en justering og optimalisering av undersøkelsesopplegg i løpet av undersøkelsesperioden. De foreløpige resultatene viser at det er en relativt stor forekomst av namsblank i nærområdet til Mellingselva, sammenlignet med andre undersøkte områder i Øvre Namsen. I Namsen mellom samløpet med Mellingselva mot Namskroken er det en meget tynn bestand av namsblank. Det er også en tynn bestand av aure i området mellom Mellingselva og Namskroken. Det er en tynn bestand av namsblank i de sentflytende områdene mellom Steinåmoen og Namsskogan sentrum. Sistnevnte er i samsvar med resultater fra tidligere undersøkelser. I og med at sidevassdrag som Mellingselva og Frøyningselva har vist seg å være spesielt viktige leveområder for namsblank, vil det i resten av undersøkelsesperioden vies spesiell oppmerksomhet til utløpsområdene fra større sidevassdrag. En slik spissing av fokus vil kunne gjøres uten at det går ut over andre planlagte aktiviteter i undersøkelsesperioden. I 2016 vil det være mest aktuelt å benytte den største modellen av elektrisk fiskebåt i området mellom Trongfossen og Åsmulfossen. Strømaggregatet til denne modellen er nesten lydløs i drift, noe som trolig vil ha positiv effekt på fangbarhet. Aggregatet til den lille modellen har svært høyt støynivå, og det er indikasjoner på en viss skremselseffekt i mer sentflytende områder. Ut fra foreliggende erfaringer i Namsen og andre vassdrag, er det forhåpninger om at effektiviteten under elektrisk båtfiske blir betraktelig bedre i 2016 enn i starten av undersøkelsesperioden. For å redusere samlet belastning (fangst, transport, oppbevaring, merking) på namsblank som skal merkes, vil det i 2016 legges opp til en bedre koordinering av fangst og merking. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
|
|---|