| Summary: | I dagens byutvikling gjør ulike drivkrefter seg gjeldende, og det er ikke uvanlig at det oppstår spenninger mellom de ulike partene som ønsker om å fremme utviklingsprosjekter gjennom nybygging og de partene som ønsker å opprettholde mest mulig av de originale materielle strukturene. Prosjektet tar utgangspunkt i følgende problemstillinger: I hvilken grad og på hvilken måte betraktes den fysiske kulturarven som en ressurs i dagens byutvikling? Er hensynet til ivaretakelse av den fysiske kulturarven med på å legge føringer for dagens byutvikling? Undersøkelsen er en kulturmiljøanalyse som bygger på materiale innsamlet fra fire mellomstore norske byer; Fredrikstad, Arendal, Ålesund og Narvik. Byene er valgt ut fra følgende kriterier: at de ligger i ulike regioner og at de har vært preget av moderat vekst, ikke fraflytting de siste årene. I tillegg har de fellesnevneren at de er fjord - eller elvebyer. Den metodiske tilnærmingen er case-studier, som omfatter bruk av en lang rekke ulike kilder og analytiske strategier. Hovedkildene har vært intervjuer, samt gjennomgang av et utvalg plandokumenter. Øvrige kilder som har vært anvendt har vært aviser og avisdebatter, lokalhistorisk litteratur, kart, foto og befaringer. Case-studier er nyttig som metode fordi den gir konkret og kontekstavhengig kunnskap. Det sammensatte materialet som er framskaffet legger imidlertid også noen begrensninger for hvordan en sammenlignende, dvs. komparativ undersøkelse kan gjennomføres. En sammenligning er verdifull når den kan illustrere hvordan et fenomen opptrer i ulike sammenhenger, og det er denne formen for komparativ analyse som gjøres i vår undersøkelse. Resultatene fra undersøkelsen viser at kulturminnene i de fire byene gjennomgående har blitt gitt en positiv omtale og stor plass, og da gjerne som en viktig identitetsfaktor i de offisielle plandokumentene. En bred offentlig diskusjon rundt kulturminner og kulturmiljøer bidrar også til økt interesse for stedsutvikling generelt. Norges forskningsråd
|
|---|