Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer
Det er solid dokumentert at universiteter og høgskoler spiller en viktig rolle for samfunnsutviklingen. Særlig siden siste halvdel av 1950-tallet har dette blitt vektlagt i stadig sterkere grad, noe som faller sammen med endringer i samfunn og arbeidsliv og den sterke veksten i høyere utdanning. Når...
Main Authors: | , |
---|---|
Format: | Book Part |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Cappelen Damm Akademisk
2019
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2624198 |
id |
ftnifu:oai:nifu.brage.unit.no:11250/2624198 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftnifu:oai:nifu.brage.unit.no:11250/2624198 2023-05-15T18:34:34+02:00 Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer Aamodt, Per Olaf Lyby, Lars 2019-10-23T12:47:12Z application/pdf http://hdl.handle.net/11250/2624198 nob nob Cappelen Damm Akademisk Geografi, kunnskap, vitenskap: Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning Aamodt, P. O. & Lyby, L. (2019). Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer. In J. P. Knudsen; T. Lauvdal (Eds.), Geografi, kunnskap, vitenskap: Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning (25-52). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. urn:isbn:9788202632571 http://hdl.handle.net/11250/2624198 cristin:1739832 Navngivelse 4.0 Internasjonal http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no CC-BY 25-52 Educational expansion Higher education Regional policy Institutional pattern Chapter Peer reviewed 2019 ftnifu 2022-11-18T06:51:32Z Det er solid dokumentert at universiteter og høgskoler spiller en viktig rolle for samfunnsutviklingen. Særlig siden siste halvdel av 1950-tallet har dette blitt vektlagt i stadig sterkere grad, noe som faller sammen med endringer i samfunn og arbeidsliv og den sterke veksten i høyere utdanning. Når universiteter og høgskoler dermed gis et økende samfunnsansvar, vil dette også gjelde for den regionen de er lokalisert i. Regionale hensyn var på 1960-tallet en viktig begrunnelse for både etableringen av Universitetet i Tromsø og høgskolesektoren – spesielt distriktshøgskolene. Desentralisering av høyere utdanning ble sett på som et viktig distriktspolitisk virkemiddel, ikke minst fordi Distrikts-Norge hadde vansker med å rekruttere høyt utdannet arbeidskraft. I dette kapitlet reiser vi spørsmålet om hvordan den regionale betydningen av høyere utdanning har blitt vektlagt i utdanningspolitikken, med hovedfokus på perioden fra og med 1960-tallet. publishedVersion Book Part Tromsø Universitetet i Tromsø Nordic Institute for Studies innovation, research and education: NIFU Open Access Archive (Brage) Tromsø |
institution |
Open Polar |
collection |
Nordic Institute for Studies innovation, research and education: NIFU Open Access Archive (Brage) |
op_collection_id |
ftnifu |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
Educational expansion Higher education Regional policy Institutional pattern |
spellingShingle |
Educational expansion Higher education Regional policy Institutional pattern Aamodt, Per Olaf Lyby, Lars Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer |
topic_facet |
Educational expansion Higher education Regional policy Institutional pattern |
description |
Det er solid dokumentert at universiteter og høgskoler spiller en viktig rolle for samfunnsutviklingen. Særlig siden siste halvdel av 1950-tallet har dette blitt vektlagt i stadig sterkere grad, noe som faller sammen med endringer i samfunn og arbeidsliv og den sterke veksten i høyere utdanning. Når universiteter og høgskoler dermed gis et økende samfunnsansvar, vil dette også gjelde for den regionen de er lokalisert i. Regionale hensyn var på 1960-tallet en viktig begrunnelse for både etableringen av Universitetet i Tromsø og høgskolesektoren – spesielt distriktshøgskolene. Desentralisering av høyere utdanning ble sett på som et viktig distriktspolitisk virkemiddel, ikke minst fordi Distrikts-Norge hadde vansker med å rekruttere høyt utdannet arbeidskraft. I dette kapitlet reiser vi spørsmålet om hvordan den regionale betydningen av høyere utdanning har blitt vektlagt i utdanningspolitikken, med hovedfokus på perioden fra og med 1960-tallet. publishedVersion |
format |
Book Part |
author |
Aamodt, Per Olaf Lyby, Lars |
author_facet |
Aamodt, Per Olaf Lyby, Lars |
author_sort |
Aamodt, Per Olaf |
title |
Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer |
title_short |
Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer |
title_full |
Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer |
title_fullStr |
Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer |
title_full_unstemmed |
Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer |
title_sort |
instrument eller institusjon? skiftende politiske prioriteringer |
publisher |
Cappelen Damm Akademisk |
publishDate |
2019 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2624198 |
geographic |
Tromsø |
geographic_facet |
Tromsø |
genre |
Tromsø Universitetet i Tromsø |
genre_facet |
Tromsø Universitetet i Tromsø |
op_source |
25-52 |
op_relation |
Geografi, kunnskap, vitenskap: Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning Aamodt, P. O. & Lyby, L. (2019). Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer. In J. P. Knudsen; T. Lauvdal (Eds.), Geografi, kunnskap, vitenskap: Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning (25-52). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. urn:isbn:9788202632571 http://hdl.handle.net/11250/2624198 cristin:1739832 |
op_rights |
Navngivelse 4.0 Internasjonal http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no |
op_rightsnorm |
CC-BY |
_version_ |
1766219353561235456 |