Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer

Det er solid dokumentert at universiteter og høgskoler spiller en viktig rolle for samfunnsutviklingen. Særlig siden siste halvdel av 1950-tallet har dette blitt vektlagt i stadig sterkere grad, noe som faller sammen med endringer i samfunn og arbeidsliv og den sterke veksten i høyere utdanning. Når...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Aamodt, Per Olaf, Lyby, Lars
Format: Book Part
Language:Norwegian Bokmål
Published: Cappelen Damm Akademisk 2019
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2624198
Description
Summary:Det er solid dokumentert at universiteter og høgskoler spiller en viktig rolle for samfunnsutviklingen. Særlig siden siste halvdel av 1950-tallet har dette blitt vektlagt i stadig sterkere grad, noe som faller sammen med endringer i samfunn og arbeidsliv og den sterke veksten i høyere utdanning. Når universiteter og høgskoler dermed gis et økende samfunnsansvar, vil dette også gjelde for den regionen de er lokalisert i. Regionale hensyn var på 1960-tallet en viktig begrunnelse for både etableringen av Universitetet i Tromsø og høgskolesektoren – spesielt distriktshøgskolene. Desentralisering av høyere utdanning ble sett på som et viktig distriktspolitisk virkemiddel, ikke minst fordi Distrikts-Norge hadde vansker med å rekruttere høyt utdannet arbeidskraft. I dette kapitlet reiser vi spørsmålet om hvordan den regionale betydningen av høyere utdanning har blitt vektlagt i utdanningspolitikken, med hovedfokus på perioden fra og med 1960-tallet. publishedVersion