Jordforgiftning fra kullgruver på Svalbard

Ved kullgruvedrift er det uunngåelig å ta ut bergartsmateriale som inneholder sulfider. Når slikt avfall kommer i kontakt med luft og vann, blir det dannet svovelsyre som kan forgifte jordsmonnet og skade vegetasjonen. I tillegg til den direkte virkningen av svovelsyren kan stoffer som syren bringer...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Låg, J.
Format: Article in Journal/Newspaper
Language:Norwegian Bokmål
Published: Det Norske Jord- og Myrselskap 2018
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2489990
Description
Summary:Ved kullgruvedrift er det uunngåelig å ta ut bergartsmateriale som inneholder sulfider. Når slikt avfall kommer i kontakt med luft og vann, blir det dannet svovelsyre som kan forgifte jordsmonnet og skade vegetasjonen. I tillegg til den direkte virkningen av svovelsyren kan stoffer som syren bringer i oppløsning fra jordmatrialet, være ødeleggende for plantene. For å begrense skadene bør gruveavfallet spredes minst mulig. Ved grøfting kan vannsig med forurensingsstoffer i noen grad samles. Nedenfor mange gruvetipper er det arealer av noen dekars størrelse der jorda har pH lavere enn 3,0 og vegetasjonen er drept. Den laveste målte pH er 2,3. Ved noen tipper foregår det nyetablering av plantevekst. Det er innvandring særlig av vardefrytle, fjellbunke, polarreverumpe og forskjellige mosearter nedenfor tippene til gamle gruve 1 og gamle gruve 2 i Longyearbyen. Drifta i disse gruvene opphørte i henholdsvis 1920 og 1937. Til en steintipp er det pumpet ut store mengder gruvevann med alkalisk reaksjon, og pH-bestemmelser i jorda har vist verdiene 8,2-9,6.