| Summary: | I Den norske kirke er faddere i forbindelse med dåp en lang tradisjon. Dette studiet søker å finne svar på hvordan foreldre i Finnmark resonnerer når de velger faddere. Videre vil studien finne svar på om det er vesentlige forskjeller mellom samisk og norsk område i Finnmark når det gjelder valg av faddere. Ved bruk av registerdata fra kirkens medlemsregister viser studien at det gjennomsnittlig er langt flere faddere ved dåp i samiske enn i norske områder. Ved bruk semistrukturerte intervju bekreftes dette funnet. Noe av årsaken til denne forskjellen ser ut til å være at i samisk kontekst utvides perspektivet på hva som er familie. Dette støttes av Nergård i teori om fler-foreldre-systemet i samisk barneoppdragelse. Denne, sammen med Hoëms sosialiseringsteori og filtermodellen til Evenshaug og Hallen, brukes til å få frem hvordan foreldre resonnerer ved valg av faddere. Et viktig felles trekk i hele Finnmark er at benevnelsene gudmor og gudfar brukes om alle faddere i dagligtalen. Dette kan synes å knytte sterkere og mer varige bånd mellom dåpsbarn og faddere. Alle informantene legger vekt på at valg av faddere og faddernes betydning er en viktig verdi slik Hoëm benytter dette begrepet.
|
|---|