| Summary: | Dypvannsreken (Pandalus borealis) er en av de viktigste kommersielle krepsdyrartene i Norge. Reker fiskes primært med bunntrål. I Nord-Atlanteren landes det 250 000–400 000 tonn årlig, mens det kystnært i Norge i 2021 ble trålt omtrent 3000 tonn. De norske kystnære trålfangstene har vist en negativ utvikling de senere årene. Kystnært fiske etter dypvannsreker ved hjelp av teiner startet i det nordøstlige USA i 1971, og fangstratene ble regnet som gode. Forsøk med teinefiske etter reker i Norge startet på slutten av 1970-tallet, men frem til nylig har ikke disse forsøkene vært vellykkede. I denne rapporten beskrives fremveksten av det kommersielle teinefisket i Norge, både fordelingen langs kysten og i kvanta. Basert på resultater fra reketeinefiske i tre forskjellige områder, og ved å sammenligne disse resultatene med resultater fra et prøvefiske i Finnmark i 2015–2017 og et reketeinefiske i Nova Scotia, diskuteres muligheter og begrensninger for utvikling av et lønnsomt reketeinefiske i Norge. Teinefangstene er fortsatt ubetydelige sammenlignet med trålfangster. Det ble observert en signifikant redskapseffekt i de tre undersøkte områdene, der det med trål gjennomgående ble fanget en større andel småreker enn med teiner. Reketeinefiske er fortsatt på eksperimentstadiet i Norge, og det finnes fremdeles mange områder hvor reketeinefiske ikke er testet ut. Teinefiske etter dypvannsreke (Pandalus borealis) i Norge - Kommersielle landinger og sammenligning av teinefiske i tre områder langs kysten publishedVersion
|
|---|