| Summary: | Master i grunnskolelærerutdanningen 5. - 10. trinn, norsk. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Denne masterstudien undersøker de ulike maktstrukturane som finnes i romanen Lappjævel! i lys av maktteori. I over hundre år har samene blitt utsatt for en umenneskelig assimileringspolitikk utført av den norske stat. Politikken sitter enda godt i ryggmargen hos den samiske urbefolkningen, og med god grunn. Forskning viser at samer fortsatt opplever hets og diskriminering på grunn av sin kulturelle bakgrunn, noe som viser hvor relevant romanen Lappjævel! er i norske klasserom. Formålet med denne masterstudien er derfor å undersøke hvordan de ulike maktforholdene fra den norske og samiske kulturen blir representert og problematisert i Lappjævel!. Det teoretiske grunnlaget bygger to ulike deler. Den første delen består av samenes historie, hvor romanen blir satt i en historisk kontekst. Denne delen bygger på samenes historie som urbefolkning, og frem til kampene som blir kjempet den dag i dag. Den andre delen består av maktteori med hovedfokus på Friedrich Nietzsche og Michel Foucault. I delen med Nietzsche belyses maktteori på et samfunns og individnivå, mens med Foucault er hovedfokuset den disiplineringsmakt som finnes på institusjoner. Nietzsche og Foucault utgjør rammene for studien, da perspektivene deres avdekker forskjellige typer maktstrukturer i romanen. Funnene fra analysen i et Nietzsche-perspektiv viser hvilken makt de offentlige ansatte har over de samiske elevene ved internatet, og ikke minst hvor mye holdningene deres til fornorskningspolitikken har å for relasjonen med elevene. Analysen viser også hvordan makt i form av mobbing og trakassering kan være en overlevelsesmekanisme, samt hvor mye makt som ligger i det å være en utenforstående i kulturelle problemstillinger. I et Foucault-perspektiv viser funnene hvordan internatet er bygget opp for å oppnå disiplineringsmakt. Dette gjøres gjennom internatets fysiske oppbygning, men også med straff og belønning fra de ansatte. MGUNO550
|
|---|