Forsikring av skip på Den nordlige sjørute

Den nordlige sjørute beskriver skipsleiden, eller retter sagt de ulike skipsledene, nord for Russland fra Barentshavet og fram til Beringstredet. Området er også kjent som Nordøstpassasjen. Denne sjøveien har stort potensial til å bli en den nye transportåren mellom Det fjerne Østen og Europa. Seili...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Jacobsen, Magne
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2009
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/151528
Description
Summary:Den nordlige sjørute beskriver skipsleiden, eller retter sagt de ulike skipsledene, nord for Russland fra Barentshavet og fram til Beringstredet. Området er også kjent som Nordøstpassasjen. Denne sjøveien har stort potensial til å bli en den nye transportåren mellom Det fjerne Østen og Europa. Seilingsdistansen mellom verdensdelene vil reduseres betydelig. Resultatene kan bli økt verdenshandel, økt velstand (i vid forstand) og lavere klimautslipp. Men kommersialisering av skipstrafikken på Sjøruten kommer ikke gratis: miljøproblemer må forebygges, infrastruktur må på plass og sjøens folkerettslige hensyn må balanseres mot Russlands nasjonale interesser. Ikke minst må utsikten til økonomisk lønnsomhet være til stede for at redere i det hele tatt skal vurdere å la skip seile her. Mange spørsmål byr seg frem om økonomi og lønnsomhet. Ett av disse er hvilken forsikringspremie skip som trafikkerer Ruten skal betale. Pr. i dag er denne premien så høy at kommersiell trafikk ‐ og dermed utvikling av Ruten ‐ i praksis ikke finner sted. Den nordlige sjørute er altså lite konkurransedyktig mot andre sjøveier på kloden. Dette arbeidet retter oppmerksomheten mot hvordan Sjøruten kan kommersialiseres for trafikk gjennom redusert forsikringspremie. En slik lavere premie er ikke uten videre lett å oppnå. Premier fastsettes ut fra et forventet tap basert på en nærmere beregnet risiko. Disse risikoer må altså ikke bare kartlegges, men også endres for at premiereduksjon kan finne sted. Siden ulike aktører påvirker hver sin del av risikobildet, leder dette til onde sirkler: Rederen ser ikke noe poeng i å skifte ut flåten til skip med isklasse og å trene mannskapet for isfylte farvann, så lenge infrastruktur med tilstrekkelig isbryterassistanse og verksteder ikke er på plass. Samtidig fordrer utvikling av infrastruktur nettopp utsikt til skipstrafikk. ‐ Ut over dette kommer de faktiske vansker med å få infrastrukturen på plass: russiske nasjonale hensyn skal krysses med det internasjonale behov for fri, uhindret ‐ og assistert ‐ ...