| Summary: | Denne utredningen analyserer effektiviteten til norske sparebanker, både børsnoterte og ikke-børsnoterte, i perioden 2017-2021 ved hjelp av Data Envelopment Analysis (DEA). Et av formålene med oppgaven har vært å identifisere hvilke norske sparebanker som har vært mest og minst effektive i perioden. Ved å benytte en rangeringsmetode kalt supereffektivitet har vi fått tallverdier over 1.0 som gir oss absolutt effektivitet. Vår analyse av supereffektiviteten har konkludert med at de tre mest supereffektive bankene er Voss Sparebank, Ringerike Hadeland Sparebank og Gildeskål Sparebank. De tre minst supereffektive bankene er Fana Sparebank, Sparebank 1 Østlandet og Tinn Sparebank. Vi har også undersøkt hvordan eierskapsform påvirker effektiviteten til norske sparebanker. Ved hjelp av DEA-analyse, nøkkeltallsanalyse, hypotesetester og multippel regresjonsanalyse, har vi funnet at børsnotert eierskap ikke har en statistisk sammenheng med teknisk effektivitet. Fra den multiple regresjonsanalysen ser vi at økt kapitaldekning, økte driftskostnader i % av driftsinntekter og økt forvaltningskapital viser seg å ha negativ innvirkning på den tekniske effektiviteten. Lønns- og administrasjonskostnader samt rentekostnader har en marginal positiv effekt på den tekniske effektiviteten. Nøkkeltallsanalysen viser at rentedifferansen per årsverk er en av forklaringsvariablene på rangeringen vi har fått etter supereffektivitet. Forvaltningskapital per årsverk og lønns- og administrasjonskostnader per årsverk ga ingen tydelig indikasjon på hvorvidt de tre mest effektive sparebankene presterte bedre enn de tre minst effektive. I analysen av hypotestestene har vi avdekket at børsnoterte sparebanker har lavere driftskostnader i % av driftsinntekter og høyere egenkapitalrentabilitet. Vi fant også ut at variabelen for kapitaldekningen har en signifikant p-verdi for 2018, 2019 og 2021, og er således høyere i ikke-børsnoterte sparebanker. publishedVersion
|
|---|