| Summary: | Denne masteravhandlingen undersøker modellering som undervisningsmetode i tegneopplæring ved Grønland voksenopplæringssenter. Undersøkelsen er foretatt blant elever i fengselsundervisningen. Modelleringsmetodene som er brukt i undersøkelsen er mesterlæretegning, videoinstruksjon og støtteark. Målet med undersøkelsen er å finne ut om modellering som metode i tegneundervisningen har kvaliteter som gjør den verdt å inkluderes som del av lærerens metoderepertoar innenfor tegning. Problemstillingen undersøkes i en kvalitativ studie der aksjonsforskning av egen undervisning er rammen for undersøkelsen. Følgende problemstilling danner grunnlaget i undersøkelsen: Hvordan kan modellering som undervisningsmetode brukes i tegneopplæring, og hvilken betydning mener voksne elever at modellering har for deres tegneutvikling? Funn fra undersøkelsen drøftes og knyttes til psykologen Albert Banduras teori om modellering. Funnene viser at modellering er en undervisningsmetode som gir et raskt læringsutbytte i grunnleggende tegneopplæring for voksne, og at den egner seg til å introdusere tegning for voksne med lite tegneerfaring. Metodens syntetiske oppbygging og trinnvise systematikk viser seg å forsterke læringen ved at det som modelleres memoreres raskere. Videre er det funnet at selv om elevene tegnet det samme motivet etter lærers modellering, opplevde de mestring og stolthet over egne tegninger. Avhandlingens praktisk estetiske del er en kommentar til undersøkelsen og består av videoanimasjon og lærertegninger som ble modellert for elevene i undersøkelsen. publishedVersion
|
|---|