Do you mind? Using biologging tools to study anthropogenic disturbance effects on wildlife behavior and energetics – a case study on moose

Boreale skogområder er under påvirkning av klimaendringer og økt menneskelig aktivitet. I dette økosystemet er elgen (Alces alces) en nøkkelart. Elgen er av høy kulturell og økonomisk betydning og viktig for livsopphold i bygdesamfunn. Nedgang i elgbestander flere steder i nyere tid kan knyttes til...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Kirchner, Theresa
Format: Doctoral or Postdoctoral Thesis
Language:English
Published: Høgskolen i Innlandet 2024
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3122706
Description
Summary:Boreale skogområder er under påvirkning av klimaendringer og økt menneskelig aktivitet. I dette økosystemet er elgen (Alces alces) en nøkkelart. Elgen er av høy kulturell og økonomisk betydning og viktig for livsopphold i bygdesamfunn. Nedgang i elgbestander flere steder i nyere tid kan knyttes til økosystemendringer og mulige effekter av menneskelig aktivitet og infrastruktur. I denne avhandlingen har jeg utviklet modeller for å studere effekter av forstyrrelse på atferd og energiforbruk til ville elger ved hjelp av biologgingsdata samlet inn fra GPS- og akselerasjonssensorer festet på elghalsbånd. I første artikkel brukte jeg atferdsobservasjoner av merkede elger i fangenskap til å utvikle en maskinlæringsmodell som klassifiserer et gitt intervall i akeslerasjonsdataene til én av syv vanlige atferdskategorier. I andre artikkel brukte jeg data fra hjerteloggere og akselerasjonssensorer på elg i fangenskap til å predikere hjertefrekvens fra akselerasjonsdata. Jeg illustrerer bruken av denne modellen sammen med en publisert ligning som kvantifiserer forholdet mellom elgens hjertefrekvens og energiforbruk til å beregne elgens energiforbruk fra akselerasjonsdataene. I tredje artikkel brukte jeg modellene utviklet i artikkel I og II til å undersøke i detalj hvordan ville elger responderte på eksperimentelle forstyrrelser. Jeg designet en atferdsstudie der jeg systematisk nærmet meg ville elger som var merket med halsbånd med GPS- og akselerasjonssensorer, enten til fots eller med truger, om sommeren, under elgjakten, og om vinteren. Jeg kvantifiserte elgenes atferd og energiforbruk under tilnærmingsforsøket sammenlignet med kontrollperioder, og undersøkte effekten av avstand til forstyrrelsen, årstid, og tid på døgnet. Tilnærmingsforsøkene førte til at elgen brukte mer tid på forflytning og mindre tid på matinntak, spesielt i de første ti minuttene etter forstyrrelsen, med generelle endringer i atferd og energiforbruk som varte i opptil tre timer. Elgenes respons varierte med årstid; tilnærmingsforsøk med kortere ...