Elgens bruk av tilrettelagt hogstavfall fra furu i forhold til snødybde og tid på vinteren

Elg (Alces alces) er en av de mest tallrike hjortevilt-artene i Norge, og beiteskader i skogen som følge av elg er godt dokumentert. I utsatte ungskogbestand kan tilstedeværelsen av elg forårsake store skader og verditap i skogen. Det finnes ulike metoder for å forsøke å redusere disse beiteskadene,...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Holte, Kristian
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2015
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/285584
Description
Summary:Elg (Alces alces) er en av de mest tallrike hjortevilt-artene i Norge, og beiteskader i skogen som følge av elg er godt dokumentert. I utsatte ungskogbestand kan tilstedeværelsen av elg forårsake store skader og verditap i skogen. Det finnes ulike metoder for å forsøke å redusere disse beiteskadene, og tilrettelegging av hogstavfall etter utført vinterhogst av furu (Pinus sylvestris) er en slik metode. Hogstavfallet samles i hauger og topper blir reist for å gjøre mer fôr tilgjengelig enn ved vanlig utført hogst. I denne oppgaven skal jeg se på elgens bruk av en slik tilrettelegging, og hvordan ulike faktorer påvirker elgens beiting og bruk av bestander med tilrettelagt vinterhogst. Oppgaven baserer seg på datamateriale innhentet fra tre områder i Hedmark; Plassen og Ljørdalen i Trysil kommune, og Gravberget i Våler og Åsnes kommune. Til sammen 16 bestander av vinterhogst ble besøkt. Resultatene viser at det ikke ble registrert en høyere beitegrad eller sporaktivitet i bestander med tilrettelagt hogst i forhold til vanlig utført hogst. Det var ingen spesiell forskjell i beitegraden mellom de tre ulike områdene, men signifikant mer sporaktivitet i Gravberget enn de to andre lokalitetene. Beitegraden i bestandene økte med økende tid hogsten hadde vært tilgjengelig, mens sporaktiviteten i bestandene økte med økende snødybde i området. Sporaktiviteten i bestandene var høyest i midten av prosjektperioden, i februar, og mot begynnelsen og slutten av sesongen. I tillegg fant jeg at både beitegraden på og sporaktiviteten rundt haugene med hogstavfall økte med økende størrelse på haugen. Forvaltningsmessig konkluderer jeg med at tilretteleggingen trolig har en effekt, og at større hauger der en større andel av fôret er tilgjengelig for elgen i gunstig høyde vil oppleve en større grad av elgaktivitet og beiting. Kjørespor innad og utenfor bestandene kan lede elgen mot tilretteleggingen på grunn av økt framkommelighet i snøen. Bestander som blir hogd tidlig på vinteren vil oppleve mer aktivitet og beiting fra elgen, da ...